Det ringer, det ringer - Müsli vil inn

Jeg fikk spørsmål om å skrive et blogginnlegg om hvordan jeg har lært Müsli å ringe på døren. Spørsmålet kom fra en jeg vet lett finner ut av det selv (ikke sant, Tina?) - men kanskje andre vil ha nytte av det :-)

Det ferdige resultatet ser noenlunde slik ut:

Som oftest ringer hun på fordi hun vil inn. Av og til ringer hun på for å sjekke om Jack vil komme ut for å leke - og enkelte ganger vil hun at jeg skal komme ut.
Nå om sommeren står døren ofte åpen, og hun kan gå ut og inn som hun vil. Da hender det hun ringer på for å få oppmerksomhet - eller for at jeg skal komme og åpne barnegrinden som er mellom kjøkkenet og stuen.
Plagsomt? Nei - for hadde hun ikke brukt ringeklokken hadde hun sagt i fra på annet vis, så jeg synes det er et greit alternativ.
Hun kan ikke bruke ringeklokken for å gå ut, så da går hun til døren og setter seg. Får hun ikke oppmerksomhet på det så småboffer hun litt, eller løper til en av de tobente for å hente vedkommende til døren. Som hunder flest altså :-)

Ringeklokken jeg bruker heter Pebble Smart doggie dorbell:

Det første jeg lærte Müsli var snutetarget mot ringeklokkedelen:
Snute på gul knapp, klikk og belønn. (Mange som jobber med snutetarget begynner jo ofte med en gul Post-it lapp, så her er overføringsmuligheten enkel!)
Neste skritt var å koble det til lyden. Snute på, lyd, belønn.

 

 

Deretter tok jeg ringeklokken med ut og gjentok øvelsen der den skulle henge på veggen.

 

Etter noen repetisjoner åpnet jeg døren hver gang hun gjorde riktig og belønnet på kjøkkenet.

Siste skritt var å henge den fast på veggen og ta den i bruk :-)

 

Slipp meg inn!

Enkelt som bare det :-)

 

Status Hund i Fokus - mye på vent

I fjor høst kjente jeg veldig på at jeg trengte forandringer. Gleden ved å holde kurs ble litt borte, var veldig, veldig sliten. Mye jobb, lite inntekt. Opp kl. 6, ferdig med jobb kl. 21 - 22, lufting av egne hunder gjerne etter det.
For lite tid og for sliten til å ta meg skikkelig av mine egne hunder og hester. Lite tid til datteren min.
Hjemlige diskusjoner grunnet min arbeidstid - og dårlige inntjening. Sånt blir man mer sliten av.

Så hva gjør man? Man kan slutte - og finne seg en "normal" jobb. Kan gi blanke, bite tennene sammen og fortsette. Satse større? Som mange av mine kolleger har gjort. Flere ansatte, flere avdelinger - tryggere økonomisk, men trolig ikke mindre jobb. Og egentlig så trives jeg med å være liten, kun med et lite knippe gode medarbeidere. Men ingen av alternativene føltes riktig.
Jeg ville fortsatt jobbe med herlige firbente og eierne deres, fortsatt ha et lite firma - men kanskje en pause?
Jeg kuttet fra 2015 ned på kursvirksomheten. Nå har jeg kun passeringskurs som går hele tiden, samt noen helgekurs innimellom. Kurs i freestyle siste helgen i juli, samt et kantarellsøkskurs mandager i juni.
Adferdskonsultasjoner har jeg nesten daglig. Håpet var å klare å øke den biten såpass at det ville være økonomisk forsvarlig å kutte ned på kurs på kvelder og i helger, men jeg har ikke helt klart det. Nå på våren har det heldigvis tatt seg litt opp, så økonomien er noe bedre igjen.
I perioden med minst kurs valgte jeg å ha temakvelder. Interessante og flinke foredragsholdere ble leid inn. Dessverre har det vært lite oppslutning om dette, slik at det nesten har gått med underskudd.

I tillegg blir det andre endringer. Hverdagen kommer trolig til å forandres ganske drastisk, men usikkert når. Og ennå er alt så uvisst at det ikke snakkes så mye om, ikke offentlig :-)
I og med det er endringer i vente som alt annet må tilpasses til, blir det ikke satt opp kurs fra høsten av, ennå...

Sannsynligheten for at det blir passeringskurs og valpekurs er ganske stor - men ikke sikkert.

Adferdskonsultasjoner fortsetter jeg med inntil jeg eventuelt også må ta pause fra det.

En ting jeg vil å gjøre er å skrive. Jeg har mengder med dokumenter som er delt ut på de diverse kursene, samt masse tanker og kunnskaper som jeg vil prøve å sortere og strukturere. Jeg har så vidt begynt, men fortsatt så strekker ikke tiden helt til.. Hvem vet hva det kan bli ut av det?
........................

Men, de mest utfordrende og mest givende kursene fortsetter en stund til. Altså Passeringskursene.
I dag var det første kveld for 2 storpudler, 1 schäfer, 1 cocker spaniel, en balndingshund, en beagle, en Podengo portogese og en Hovawart.
Nesten alle hundene hadde med seg 2 personer, så ganske fullt i teorilokalet :-) Stor variasjon mellom eiernes tidligere hundeerfaring og bruk av metoder. Fra førstegangs hundeeiere til de som har hatt hund hele livet og nå er godt opp i årene. Hundeholdet spriker fra bare kos og ros til vedkommende som har hatt mange hunder og trent ved bruk av både pigg og strup. Og de midt i mellom. Spennende og utfordrende gjeng med andre ord :-)
Felles for alle i kveld, første kvelden, var at de mestret! Både hundene og eierne.
Og så herlig at regnværet tok slutt før vi begynte å trene. Sola var fremme og det var fortsatt lyst og fint da vi var ferdige. Beste tiden på året dette!
På passeringskursene kommer det alltid folk langveisfra, så også denne gange, og da er det flott at det fortsatt er lyst når de kjører hjemover igjen.
Første dagen blir det alltid litt venting i bilen for hundene, noe ikke alle synes er like morsomt:

 

     

 

Valpekurs håper jeg at jeg får tid til å begynne med igjen til høsten. Da med et litt annerledes konsept enn før, men bare litt :-)

Færre deltakere og kun en instruktør. Klar informasjon ved påmelding om at dette er kurset for dem som har gode ambisjoner om å trene - og som vet at de vil trene mest mulig ved bruk av positiv forsterkning. Altså ikke kurset for dem som bare skal gå et kurs fordi noen har sagt at det skal man, eller for dem som tror alt er lett og at hundene blir utlært ved å møte opp et par ganger på valpekurs. 
Det skal være kurset for dem som vil utvikle et best mulig forhold til hunden sin og som er villig til selv å legge litt energi i det! 

Jeg har åpnet for at andre kan får bruke Hundejordet. Mange har behov for et inngjerdet sted der de kan trene med hunden løs, samt av og til la hundene få leke litt sammen løse. Noen timer hver dag er det åpent for medlemmene av Facebookgruppen Hundejordet - Hund i Fokus.

 

 

Mens livet og jobben nå er litt på vent, har jeg da fått mer tid til egne hunder? Tja - egentlig ikke. Men har skjerpet meg litt med Müsli, så nå får hun i det minste litt trening hver dag. Jack får i alle fall noen økter i uken. For å muntre meg selv opp litt har jeg begynt med Positivitetsblogging. Prøve å se fremgangen i hundetreningen. Fremelske det som er bra!
I starten var jeg flink, skrev hver dag. Men så ble jeg for trett, igjen... Treningsøkten med Müsli var ofte sent på kvelden - og da er det ofte bare sengen som frister. Får kanskje satse på en dag i uken ;-)

Hestene mine lever livets glade dager. Ridd 1 - 3 ganger i uken, og ellers et slaraffenliv. Nå også med deilig grønt gress. Det var kanskje ikke helt det som var planen i utgangspunktet, men også her er tidsklemma inni bildet. Dessverre.

I morgen er planen å rekke å ri Rigel før Helena kommer hjem fra skolen, for så å ta henne på tur med Gnist. I tillegg skal jeg helst forberede foredraget jeg skal holde på Solplassen i helgen. Pluss en avtale i Hokksund. Så da spørs det da, om jeg får tid...
Heldigvis så går de ute og koser seg, men de har jammen godt av å komme seg ut på tur de også ;-)
Litt trening av triks bare for gøy - og fordi det er bra for relasjonen til hestene prøver jeg også å få tid til innimellom. Skulle gjerne vært oftere det også.

Og nå er det blitt natt - skulle for lengst vært i seng...

Professional Animal Trainers Course, 16.-20. mars 2015

16 - 20 mars 2015 var jeg på studieferie. Dvs. jeg var på et spennende kurs - alene, uten mann, barn, hunder. Og uten andre fra Norge.
Bodde på "bed and Breakfast" og busset hver morgen til Paradise Wildlife Park i Broxbourne utenfor London.

Bussen kjørte i fast rute med de ansatte hver morgen og ettermiddag. For andre enn de ansatte kostet det ett pund, men bussjåføren sa "forget about it", så etter å ha tilbudt ham penger to ganger droppet jeg det :-) Han var verdens koseligste bussjåfør, en ekte en med godt humør :-) Småpratet hele turen, og satte meg av utenfor døren på hjemveien.
Da jeg hadde en gammel venninne på besøk onsdagen, sørget han for å kjøre til stasjonen og plukke opp henne midt på dagen. Håper han får godt betalt, for han sørger for at de ansatte kommer på jobb med et smil om munnen :-)

Selfie med Abbi, en veldig god venninne fra langt tilbake.
Jeg har bodd to perioder i England, første gang studerte vi hest sammen
og gang nr.2 studerte vi ved samme universitet.

Jeg har et ambivalent forhold til dyreparker. Liker absolutt ikke konseptet med å ha dyr og fugler i små innhegninger for at mennesker skal få se på dem. Samtidig er det noen arter som er utrydningstruet, og dyreparker er med i program for å redde artene.

At dyrene blir trent og får miljøberikelse er en viktig faktor for å bedre dyrevelferden, og det er derfor svært viktig at det finnes dyretrenere som jobber i zoologiske hager.

Uansett, her var jeg - påmeldt på kurs med Tim Sullivan og Chirag Patel, to dyretrenere i verdensklasse.

Mine medstudenter var en salig blanding av hundetrenere, zoologiske trenere, studenter mm. De fleste kom fra England, men også Tyskland, Spania, Canada og Østerrike var representert.


Hele gjengen :-)

5 dager med trening av fugler og aper, og med observasjon av trening av jaguarer.

Hovedformålet med treningen var å lære fuglene og apene å stå stille på ett sted. Dette for at dyrepasserne/trenerne kunne videreutvikle atferden, og for å gjøre håndteringen av fuglene og apene enklere.

Fint oppstilte fugler (lorikeets) forsterkes med druer.

Vi hadde 14 fulger som skulle læres opp til å stå stasjonert på hvert sitt sted. I starten var vi inne og jobbet med en fugl hver, trodde vi. Fuglene fikk drue for riktig posisjon. Vi måtte jobbe med at de ikke satt på kroppen vår (dukket ned så flakset de stort ett av hodet, senke armen og de gikk av armen) da det var noe besøkende til parken ofte belønnet.

Det viste seg at fuglene ikke var interessert i å stå hver for seg, så etter litt frem og tilbake kom vi frem til at to personer skulle jobbe om gangen og de skulle belønne fuglene for å stå på rekke å rad.

Da løsnet det, og de fleste fuglene ønsket å samarbeide.

En av dagene var det solformørkelse. Vi var optimistiske da vi kom til fuglene da siste økt dagen før hadde gått utrolig bra. Men, da vi var ferdig med teoriøkten og kom til fuglene var de absolutt ikke i treningsmodus. Vi forsto ikke problemet men gav raskt opp. I følge Nicky, fuglepasseren/trenere, så var de muligens påvirket av solformørkelsen da det de holdt på med da vi kom var morgenritualet - en gjentagelse av det de hadde gjort for flere timer siden samme morgen...

Andre økt samme dag var de igjen klare for å jobbe. Mye man ikke tenker på når man bare er vant med å trene hunder og litt hest :-)

Vi kom i mål med fulgene, og Nicky var fornøyd med jobben og klar til å gå videre med treningen etter at vi hadde reist hjem.

Julie

Fuglene venter på trenerne

 

Vi hadde kun 4 aper å trene, og vi var en gruppe trenere per ape. Også apene skulle lære å stå i ro for håndtering og videre trening. De var ikke trent i det hele tatt fra før. Belønningen var dessverre ikke druer her, men levende mark :-( Ikke noe særlig kult for en vegetarianer - men for marken ville det ikke være noe fra eller til om jeg deltok, så selvsagt var jeg med. Jeg var en av dem som fikk mest tid på apetrening :-) 4 coacher og en trener på vår gruppe. Vi byttet litt på, men da to av deltakerne jobbet i zoologiske hager var de greie og lot oss andre få mer treningstid.
Her begynte vi med å bare fore på for at de var i ro på ett sted. Deretter begynte vi å bruke klikker for tydeligere å markere riktig atferd.
Siste trinn var å bruke nøkkelringbrikke som de skulle holde fast i. Dvs, den biten besto av mange små trinn. Fra oppmerksomhet mot brikken, til å berøre og til slutt å gripe og holde.

Det første problemet med apene var at de lett ble frustrerte og da raste de av gårde. Gjerne bort til naboapen for å stjele dennes mark. Så her måtte gruppene samarbeide slik at alle avsluttet treningen når en ape ble frustrert. Dette for å unngå aggresjon mellom apene.

Den viktigste lærdommen her var å dele atferdene ned i ørsmå biter, være supertydelig og konsekvent hele tide for å gjøre det enklest mulig for individet man jobber med å lykkes.

For meg var apene mye enklere enn fuglene. De responderte og fungerte mer som jeg forventet og jeg forsto mer av hva som skjedde. Trolig også fordi jeg er vant med og komfortabel med bruken av klikker i treningsøyemed. Det vanskeligste var håndtering av levende mark, og bruken av disse som belønning...

Apen (squirrel monkey) skal holde i nøkkelringdingsen - og vi fikk det til :-)

Vi fulgte trening av geparder fra dag til dag. Gepardene skulle lære å posisjonere seg for veterinærbehandling. De skulle ligge med hoften klemt mot gitteret (for sprøyter) og de skulle stå på to med potene mot gitteret (for stell av poter og klør).
Metoden var positiv forsterkning ved bruk av fløyte og man brukte i stor grad en target som geparden skulle følge.


Gepardtrening. Trenerne hadde på orange luer når det var trening på gang. Enklere for dyrene å forholde seg til.

Mellom treningsøktene hadde vi teori og diskusjoner.

Noe av det som ble gjennomgått i løpet av uken var alfabetisk og stikkordsmessig:

• Aversive Stimulus
• Bridging Stimulus
• Classical Conditioning
• Conditioned Reinforcer
• Continuous Reinforcer
• Counter Conditioning
• Desensitization
• Differential Reinforcement
• Discriminative Stimulus
• DRI
• DRO
• Extinction
• Extinction Burst
• Intermittent Schedule
• Learned Helplessness
• Least Reinforcing Scenario
• Negative Punishment
• Negative Reinforcement
• Operant Conditioning
• Positive Punishment
• Positive Reinforcement
• Premack Principle
• Primary Reinforcer
• Punishment
• Reinforcement
• Reinforcement Schedule
• Selective Reinforcement
• Shaping - microshaping
• Stimulus
• Stimulus Control
• Stimulus Delta
• Successive Approximation

Og mye mer :-)

Treningsteorien er generell for alle arter, men hver art er ulike så fremgangsmåtene vil variere mye.

Diskusjonene gikk både på dyrene vi trente med, men også rundt andre dyrearter. Som hund, selvsagt, da flertallet jobbet med hunder. Men også ulike zoologiske dyr, og også gårdsdyr.

Vi hadde også litt treningsleker:

Fornøyd mellom gutta med diplomet mitt siste dagen :-)

Absolutt et bra kurs med flinke foredragsholdere og spennende oppgaver.
Det var en liten park, men med flere typer store rovdyr og mange fugler. Jeg synes det er trist å se tigre, løver, leoparder, geparder og ulver som kun har noen få mål å bevege seg på. Dyrene hos Paradise Wildlife Park får miljøberikelse og trening. Det er altså ikke av de verste dyreparkene, tvert i mot. Men berikelse og trening kan aldri helt veie opp for muligheter til å vandre over store områder. Dette gjelder selvsagt også mange av de andre dyreartene og ikke minst fuglene.
Dyreparken er også engasjert i forskjellige prosjekt som går på å redde utrydningstruede dyrearter, og all ære til dem for det. Og all ære til de ansatte som er glade i dyrene de jobber med og bidrar til at livene deres tross alt er forholdsvis bra.

Tim, Nicky og Chirag

 

 

Litt flere bilder:

 

 

Barn og Hund

 

 

Fotograf: Anniken Jensen

 

Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr. Det er med på å lære barnet ansvar og empati, og å ha en hund i familien fremmer interessen for friluftsliv samt gir ofte barnet en fantastisk bestevenn og lekekamerat.

 

Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Barn har et kroppspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. De har lett for å stirre på hunden, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Ofte viser de hundene en form for kjærlighet som kan være vanskelig å takle for en hund som ikke er vant til dette. De liker gjerne å kose og klemme på hunder, noe som absolutt ikke er en naturlig atferd for en hund. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk og lyder, samt av voldsomme tilnærmelser (kos og klem). I tillegg kan hundens jaktinstinkt trigges av at barnet løper og av lyder barnet lager. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men man skal allikevel sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som i minst mulig grad setter barnet i fare og som på best mulig vis fremmer et godt vennskap mellom de to.

 

 

En tobeint liten nykommer?

Mange frykter hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i huset. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 

Det blir mye jobb med et lite barn og vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

 

Forberedelser før barnet kommer hjem:

Forbered hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av deg/dere - gjør det, og belønn hunden for å se og høre småbarn. Småbarn skal være noe som fører til ros og belønning fra dere.

Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier. Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Bruk dukken når du spiller av barnegråten.  

Det finnes mye barnegråt på youtube og lignende som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren gjerne hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg - jobb med å utsette belønningen. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten. Ta gjerne kontakt med en hundetrener for hjelp til å trene opp hunden. 

 

Hjemkomsten:

Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. Ta dere god tid. Husk, barnets hjemkomst skal være positivt for hunden.

 

La gjerne hunden få være med når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor uten at babyen er til stede.

 
Barnets utvikling:

Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å  rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.

Da vår datter, Helena, var fersk i familien var det viktig at hundene ble vant til lydene hun laget, lukten av henne og at de aksepterte at familien hadde fått et nytt midtpunkt og nye rutiner. Ved å få være med på, og får ros og belønning, under mating og stell av barnet lærte hundene at Helena var et positivt tilskudd til familien.

I tillegg var Helena med på trening etc. Hun satt gjerne i babybjørn mens jeg trente hundene og når hundene fikk mat eller tyggebein o.l.  

En morsom lek man kan ha med barn og hund når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer er: Barnet sitter på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden ligger midt i mot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden ble belønnet med godbit og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten imens han ligger. Deretter lærer han dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert. 

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at hun fikk ny verdi for yngste hunden etter hvert som hun ble eldre. Jack, som fra starten av aksepterte henne fullt og helt, men på mange måter også virket likegyldig til henne endret sin interesse for henne da hun ble mer aktiv. Det så ut til at hun, som individ, fikk en større verdi for ham. Da hun ble eldre kunne hun kaste ting som han hentet og hun ville gjerne ”trene” ham og gi godbiter.

Men Jack er også den som til tider kan være mest skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Dette er det viktig at barnet forstår og at vi som voksne passer på at hun ikke går bort til ham når han har lagt seg.

Min da eldste hund, Litten, som var svært avhengig av meg, knyttet seg raskt til henne og fra starten av alltid hilste han på henne med et smellkyss.

I starten ville han gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Han kunne være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne med ren kjærlighet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten har tålmodig latt henne undersøke. Ikke alle hunder takler det, man må ta hensyn til den enkelte hunden og aldri la barnet holde på med dette alene.

Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack går i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit har/hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Helena får heller aldri gå bort til en sovende hund, uansett hvor hunden befinner seg. 

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale osv og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn. 

 

En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

 

Valget:

Har man barn og bestemmer seg for å skaffe seg hund er det andre ting å ta hensyn til. Det kan være en fordel at valpene allerede hos oppdretter har blitt vant til barn Sjekk med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse kan det lønne seg å se seg om etter en annen oppdretter. Har dere mulighet til selv å velge ut valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene.

 

 

Barna:

De fleste barn elsker valper og har lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er IKKE kosebamser.

Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer man at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna!

 

Valpen:

Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. I perioder ikke den enkleste vennen for et barn..

La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.

Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større. 

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite. 

 

 

Huskeregler for barn og hund.

 

Barn og hund har ikke samme språk, og missforståelser kan lett oppstå. Når jeg har med hunder på besøk til skoler, barnehager, SFO og annet prøver jeg alltid å lære barna litt om hunders språk og atferd. Blant annet går vi gjennom følgene sett med regler:

 

1.   Gå aldri bort til en hund som står bundet uten eieren.

 

2.   Spør alltid eier om å få hilse på hunden. Sjekk hundens kroppsspråk for å finne ut om den vil hilse på deg.

 

3.   Gå aldri bort til en hund som spiser eller sover. Prøv aldri å ta fra hunden en pinne eller leke som den passer på.

 

4.   Forstyrr ikke en hund som har lagt seg på plassen sin og/eller sover.

 

5.   Stå rolig og vent til hunden viser tegn til å ville hilse.

 

6.   Skal du klappe en hund, stryk hunden under haken, på brystet eller langs siden. Ikke bøy deg over og klapp den på hodet. Hunden kan bli redd deg. Er hunden liten og du føler deg trygg, sett deg ved siden av den heller enn å stå.

 

7.   Se på hunden med ansiktet litt mot siden. Ikke stirr den rett inn i øynene.

 

8.   Gå alltid rolig med hunder. Hvis du løper kan hunden tro at du vil leke og da vil den kunne jage deg.

 

9.   Kommer en fremmed hund mot deg; stå stille og hold armene ned langs siden. Snu deg med siden til hunden uten å se på den. Da hjelper du hunden til å slappe av og den vil sannsynligvis gå vekk fra deg.

 

10. En hund som bjeffer er ikke alltid sint. En hund som logrer er ikke alltid vennlig. Overse hunden helt hvis du er i tvil.

 

11. Hunder er IKKE kosebamser. Alle hunder er ikke gode lekekamerater for barn.

     Barn og hund må bruke tid til å bli kjent og bør aldri etterlates alene.