Søk i denne bloggen

fredag 17. april 2015

Professional Animal Trainers Course, 16.-20. mars 2015




16 - 20 mars 2015 var jeg på studieferie. Dvs. jeg var på et spennende kurs - alene, uten mann, barn, hunder. Og uten andre fra Norge.
Bodde på "bed and Breakfast" og busset hver morgen til Paradise Wildlife Park i Broxbourne utenfor London.



Bussen kjørte i fast rute med de ansatte hver morgen og ettermiddag. For andre enn de ansatte kostet det ett pund, men bussjåføren sa "forget about it", så etter å ha tilbudt ham penger to ganger droppet jeg det :-) Han var verdens koseligste bussjåfør, en ekte en med godt humør :-) Småpratet hele turen, og satte meg av utenfor døren på hjemveien.
Da jeg hadde en gammel venninne på besøk onsdagen, sørget han for å kjøre til stasjonen og plukke opp henne midt på dagen. Håper han får godt betalt, for han sørger for at de ansatte kommer på jobb med et smil om munnen :-)

Selfie med Abbi, en veldig god venninne fra langt tilbake.
Jeg har bodd to perioder i England, første gang studerte vi hest sammen
og gang nr.2 studerte vi ved samme universitet.
Jeg har et ambivalent forhold til dyreparker. Liker absolutt ikke konseptet med å ha dyr og fugler i små innhegninger for at mennesker skal få se på dem. Samtidig er det noen arter som er utrydningstruet, og dyreparker er med i program for å redde artene.

At dyrene blir trent og får miljøberikelse er en viktig faktor for å bedre dyrevelferden, og det er derfor svært viktig at det finnes dyretrenere som jobber i zoologiske hager.

Uansett, her var jeg - påmeldt på kurs med Tim Sullivan og Chirag Patel, to dyretrenere i verdensklasse.

Mine medstudenter var en salig blanding av hundetrenere, zoologiske trenere, studenter mm. De fleste kom fra England, men også Tyskland, Spania, Canada og Østerrike var representert.

Hele gjengen :-)

5 dager med trening av fugler og aper, og med observasjon av trening av jaguarer.

Hovedformålet med treningen var å lære fuglene og apene å stå stille på ett sted. Dette for at dyrepasserne/trenerne kunne videreutvikle atferden, og for å gjøre håndteringen av fuglene og apene enklere.



Fint oppstilte fugler (lorikeets) forsterkes med druer.
Vi hadde 14 fulger som skulle læres opp til å stå stasjonert på hvert sitt sted. I starten var vi inne og jobbet med en fugl hver, trodde vi. Fuglene fikk drue for riktig posisjon. Vi måtte jobbe med at de ikke satt på kroppen vår (dukket ned så flakset de stort ett av hodet, senke armen og de gikk av armen) da det var noe besøkende til parken ofte belønnet.

Det viste seg at fuglene ikke var interessert i å stå hver for seg, så etter litt frem og tilbake kom vi frem til at to personer skulle jobbe om gangen og de skulle belønne fuglene for å stå på rekke å rad.

Da løsnet det, og de fleste fuglene ønsket å samarbeide.

En av dagene var det solformørkelse. Vi var optimistiske da vi kom til fuglene da siste økt dagen før hadde gått utrolig bra. Men, da vi var ferdig med teoriøkten og kom til fuglene var de absolutt ikke i treningsmodus. Vi forsto ikke problemet men gav raskt opp. I følge Nicky, fuglepasseren/trenere, så var de muligens påvirket av solformørkelsen da det de holdt på med da vi kom var morgenritualet - en gjentagelse av det de hadde gjort for flere timer siden samme morgen...

Andre økt samme dag var de igjen klare for å jobbe. Mye man ikke tenker på når man bare er vant med å trene hunder og litt hest :-)

Vi kom i mål med fulgene, og Nicky var fornøyd med jobben og klar til å gå videre med treningen etter at vi hadde reist hjem.

Julie

Fuglene venter på trenerne
 

Vi hadde kun 4 aper å trene, og vi var en gruppe trenere per ape. Også apene skulle lære å stå i ro for håndtering og videre trening. De var ikke trent i det hele tatt fra før. Belønningen var dessverre ikke druer her, men levende mark :-( Ikke noe særlig kult for en vegetarianer - men for marken ville det ikke være noe fra eller til om jeg deltok, så selvsagt var jeg med. Jeg var en av dem som fikk mest tid på apetrening :-) 4 coacher og en trener på vår gruppe. Vi byttet litt på, men da to av deltakerne jobbet i zoologiske hager var de greie og lot oss andre få mer treningstid.
Her begynte vi med å bare fore på for at de var i ro på ett sted. Deretter begynte vi å bruke klikker for tydeligere å markere riktig atferd.
Siste trinn var å bruke nøkkelringbrikke som de skulle holde fast i. Dvs, den biten besto av mange små trinn. Fra oppmerksomhet mot brikken, til å berøre og til slutt å gripe og holde.

Det første problemet med apene var at de lett ble frustrerte og da raste de av gårde. Gjerne bort til naboapen for å stjele dennes mark. Så her måtte gruppene samarbeide slik at alle avsluttet treningen når en ape ble frustrert. Dette for å unngå aggresjon mellom apene.

Den viktigste lærdommen her var å dele atferdene ned i ørsmå biter, være supertydelig og konsekvent hele tide for å gjøre det enklest mulig for individet man jobber med å lykkes.

For meg var apene mye enklere enn fuglene. De responderte og fungerte mer som jeg forventet og jeg forsto mer av hva som skjedde. Trolig også fordi jeg er vant med og komfortabel med bruken av klikker i treningsøyemed. Det vanskeligste var håndtering av levende mark, og bruken av disse som belønning...

Apen (squirrel monkey) skal holde i nøkkelringdingsen - og vi fikk det til :-)

Vi fulgte trening av geparder fra dag til dag. Gepardene skulle lære å posisjonere seg for veterinærbehandling. De skulle ligge med hoften klemt mot gitteret (for sprøyter) og de skulle stå på to med potene mot gitteret (for stell av poter og klør).
Metoden var positiv forsterkning ved bruk av fløyte og man brukte i stor grad en target som geparden skulle følge.


Gepardtrening. Trenerne hadde på orange luer når det var trening på gang. Enklere for dyrene å forholde seg til.
Mellom treningsøktene hadde vi teori og diskusjoner.



Noe av det som ble gjennomgått i løpet av uken var alfabetisk og stikkordsmessig:

• Aversive Stimulus
• Bridging Stimulus
• Classical Conditioning
• Conditioned Reinforcer
• Continuous Reinforcer
• Counter Conditioning
• Desensitization
• Differential Reinforcement
• Discriminative Stimulus
• DRI
• DRO
• Extinction
• Extinction Burst
• Intermittent Schedule
• Learned Helplessness
• Least Reinforcing Scenario
• Negative Punishment
• Negative Reinforcement
• Operant Conditioning
• Positive Punishment
• Positive Reinforcement
• Premack Principle
• Primary Reinforcer
• Punishment
• Reinforcement
• Reinforcement Schedule
• Selective Reinforcement
• Shaping - microshaping
• Stimulus
• Stimulus Control
• Stimulus Delta
• Successive Approximation

Og mye mer :-)

Treningsteorien er generell for alle arter, men hver art er ulike så fremgangsmåtene vil variere mye.

Diskusjonene gikk både på dyrene vi trente med, men også rundt andre dyrearter. Som hund, selvsagt, da flertallet jobbet med hunder. Men også ulike zoologiske dyr, og også gårdsdyr.

Vi hadde også litt treningsleker:




Fornøyd mellom gutta med diplomet mitt siste dagen :-)
Absolutt et bra kurs med flinke foredragsholdere og spennende oppgaver.
Det var en liten park, men med flere typer store rovdyr og mange fugler. Jeg synes det er trist å se tigre, løver, leoparder, geparder og ulver som kun har noen få mål å bevege seg på. Dyrene hos Paradise Wildlife Park får miljøberikelse og trening. Det er altså ikke av de verste dyreparkene, tvert i mot. Men berikelse og trening kan aldri helt veie opp for muligheter til å vandre over store områder. Dette gjelder selvsagt også mange av de andre dyreartene og ikke minst fuglene.
Dyreparken er også engasjert i forskjellige prosjekt som går på å redde utrydningstruede dyrearter, og all ære til dem for det. Og all ære til de ansatte som er glade i dyrene de jobber med og bidrar til at livene deres tross alt er forholdsvis bra.

Tim, Nicky og Chirag
 
 

Litt flere bilder:

 




 


















torsdag 26. februar 2015

Temakvelder - Føstehjelp til hund mm

Av ulike årsaker har jeg i en periode kuttet ned på Hund i Fokus kurs. Men, for at det fortsatt skal være litt aktivitet i tillegg til konsultasjoner og passeringskurs, så har vi hatt noen temakvelder.
Først ute var Smeller. Se tidligere blogginnlegg om Smeller.









Deretter hundemassasje med Cille Buin:
 

Deretter hadde vi temakveld om Førstehjelp på hund. Jeg har lenge tenkt å blogge litt om det, både for å minne meg selv på viktig info og fordi det er nyttig kunnskap for alle hundeeiere. Men, tiden går og man glemmer...
Nå er jeg på ferie - så hvorfor ikke jobb-blogge nå?
Laila Solvang fra Kongsberg Dyreklinikk hadde en grundig gjennomgang med oss hos Hund i Fokus, mange viktige tema. Får se om jeg husker litt:
 

Heteslag:
 
Symptomer:
  • Temperatur 40-41 grader,
  • pesing,
  • svelgødem på kortsnutede raser.
  • Uro,
  • Lungeødem/blødning,
  • Oppkast/diare,
  • Kramper,
  • Lavt blodtrykk og sjokk,
  • Ender ofte med døden om man ikke får reagert raskt nok!!

Behandling:
  • Kjøle med kaldt vann
  • Ispose på (hjernen) hodet
  • Klippe bort pels
  • Veterinær
  • Følge med på temperaturen ved nedkjøling så hunden ikke blir for kald

 Våteksem:
Førstehjelp:
  • Få bort pelsen. Av og til er det alt som må til.
  • Kan vaskes med klorhexidin, pyrisept, saltvann.
  • (Fucidinsalve  eller bacimincin kan brukes, men ofte er det greit å ikke ha på noe etter klipping og vasking).
  • Skjerm!
Kommer det ofte - kan det være en form for allergi?


Sår og Sårbehandling:

  • Primær - ferskere enn 4 timer, kan sys.
  • Sekundær - gror åpent, eldre enn 4 timer gammelt
  • Forsinket primær - antibiotika først, deretter skjære opp såret slik at man får nye sårkanter  - så sy.
Forsinket sårheling:
- Infeksjon
- bevegelse
- fremmedlegeme
- dødt vev
- selvtraumatisering (spiser på såret sitt)

Sårbehandling
- Undersøk såret
- Klipp og rens (saltvann)
- Debridering - veterinær fjerner dødt vev?
- Sy?
- Antibiotika?
- Bandasjere?
- Skjerm?

Skal du håndtere et skadd dyr? Selv den vennligste hund kan bite ved kraftig smerte og/eller redsel, ta på snutebånd for sikkerhets skyld.

ABC: Airways, Breathing, Circulation.

Alle dyreeiere skal ha saltvann, kompresser som ikke loer, selvklebende bandasje!

Skal du ha med hunden på ferie / helgetur? Finn alltid ut hvor nærmeste veterinær er før du drar. Hva er telefonnummeret til veterinærvakten i området?
Det er ikke alltid man har tid til å finne ut av det når uhellet er ute! Ting som trenger øyeblikkelig hjelp er blant annet:
- Ingen pust eller svært anstrengt/dårlig pust
- Alvorlig/kraftig blønding
- Sjokksymptomer
- Besvimelse / kramper
- Skader på sanseorganer, spesielt øyne!
- Skader inntil brysthule/bukhule
- Oppblåst buk (kan være mavedreining)
- Forgiftning - gi salt inntil en time etter at hunden har fått i seg giften. En t- skje. La hunden ha fri tilgang til vann etterpå.

I tillegg var det blant annet litt om flått og om huggormbitt. Budskapet der var bruk godkjent flåttmiddel og kom deg til veterinær ved huggormbitt. Det blir mer og mer av begge deler, så vær obs og følg med. Gi kortison som førstehjelp ved huggormbitt, men så skal du til veterinær. Kortison stopper ikke forgiftningen, men kan gi deg litt ekstra tid.

Selvsagt ble det stilt spørsmål om hva man gjør når man klipper for langt inn med kloklipperen. Et råd er å ta på kald aske. Bruk f.eks. en Q-tips til å ta det på med.

Den siste temakvelden vi har hatt var med Ida Glemminge, Naturveileder hos statens naturoppsyn. Hun snakket om Ulv, Hund, Mennesket. Veldig interessant og aktuelt tema!





mandag 23. februar 2015

"Drittkjerring!" og absolutt ikke hunderelatert...


Av og til kan det virke som om man forfølges av uflaks. Helena og jeg er på ferie sammen med Gro. Som vanlig, det er det vi ofte er i vinterferien.
Vi møttes på Rygge flyplass. Hadde sjekket inn over nettet. Både sete og bagasje skulle være sjekket inn og betalt.
Men, stakkars Gro! Bagasjen er ikke registret i Ryan Airs systemer. Hun viser kvittering, men neida - det hjelper ikke. Sendes til infoskranken for at de skal ordne opp.
Men, stakkars Gro! Den unge damen i infoen kan ikke hjelpe - selv ikke når kvittering fremvises. Så Gro må betale ekstra. "Drittkjerring" sier Gro, og litt til. Gro ble sint og Helena lærte noen nye uttrykk...

Vel fremme på Gran Canaria tar vi drosje til hotellet. Slitne som vi er, og seint på kvelden. Orker ikke finne buss for så å finne hotellet.
Inne på hotellet får Helena og jeg nøkkelkort, alt vel.

Men, stakkars Gro! Først virker det som om hun ikke har rom i det hele tatt, og så viser det seg at hun har blitt flyttet til et annet hotell da dette er overbooket, men bare for en natt - så skal hun få rom her. Så, vi får oss litt mat og sier så god natt og farvel. Gro får taxi til hotellet hun skal bo på første natten.

Men, stakkars Gro! Når hun får rommet sitt viser det seg at det ikke er lys på rommet. Og da er det ikke bare å gi henne nytt rom, 3 personer må først prøve å presse nøkkelkortet ned i kortleseren for å få lys. Men, etter hvert får hun nytt rom.

Det viser seg at hotellene lå like ved hverandre, så dagen etter kommer Gro for å sjekke inn på samme hotell som oss.
Men, stakkars Gro! Hun har glemt passet på det forrige hotellet og må tilbake for å hente det, så skal hun får rom.

Men, stakkars Gro! Ny person i resepsjonen, hun finner ikke at Gro har rom på hotellet og forlanger å se en skriftlig bekreftelse på bestillingen. Noe vi ikke har med oss. Gro finner mailen på mobilen og viser den. Men det holder ikke. Den må sendes til hotellet slik at de kan finne den der.
Og da, endelig, får Gro rom.

Heldige Gro, hun har fått soverom, stue, bad, kjøkken og en ganske stor veranda. Mens Helena og jeg må dele rom og en knøttliten veranda. Så kanskje Gros hell har snudd nå?

Vi går til stranden for å kjøpe is. Gro har ikke helt bestemt seg for hvilke smaker hun vil ha. "Skynd deg, jeg har en jobb å gjøre" sier servitøren surt på dårlig engelsk. "Har du ikke hørt om service" svarer Gro like surt - hvorpå han svarer sint NEI... Vel, Gro får is og kaffe fra sur servitør. Så skal jeg bestille, og frem kommer en ung og meget hyggelig og hjelpsom servitør.

Hva er det med Gro? Det virker som om alle som skal yte service er ute etter å ta henne...

...............

Det var på formiddagen. Resten av dagen gikk bra, ikke flere problemer for Gro - så nå håper vi at uflakskvoten hennes er brukt opp.
Jeg brukte opp min for to år siden da jeg ble frastjålet lommebok og Helena fikk øyekatarr og alle komplikasjonene det førte med seg på en liten ukes ferie. Så nå satser vi på å nyyyyyyte resten av ferieuka uten mer tull. Og vi håper det ikke blir mer "Stakkars Gro", ikke flere uvennlige servicepersoner.
Vi vil ha sol, varme, vindstille, og lange, sløve dager.

 
 
 
Og så skal jeg ved hjelp av sol, varme, bading, god mat og drikke (rett og slett ferie :-)) samle opp masse energi og motivasjon til å jobbe effektivt, trene egne hunder, få litt mer fart i hestene og alt annet som både krever og, når man er i gang, gir energi :-)

mandag 5. januar 2015

Barn og Hund


 


 
Fotograf: Anniken Jensen



 

Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr. Det er med på å lære barnet ansvar og empati, og å ha en hund i familien fremmer interessen for friluftsliv samt gir ofte barnet en fantastisk bestevenn og lekekamerat.

 

Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Barn har et kroppspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. De har lett for å stirre på hunden, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Ofte viser de hundene en form for kjærlighet som kan være vanskelig å takle for en hund som ikke er vant til dette. De liker gjerne å kose og klemme på hunder, noe som absolutt ikke er en naturlig atferd for en hund. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk og lyder, samt av voldsomme tilnærmelser (kos og klem). I tillegg kan hundens jaktinstinkt trigges av at barnet løper og av lyder barnet lager. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men man skal allikevel sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som i minst mulig grad setter barnet i fare og som på best mulig vis fremmer et godt vennskap mellom de to.

 

 

En tobeint liten nykommer?





Mange frykter hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i huset. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 

Det blir mye jobb med et lite barn og vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

 

Forberedelser før barnet kommer hjem:

Forbered hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av deg/dere - gjør det, og belønn hunden for å se og høre småbarn. Småbarn skal være noe som fører til ros og belønning fra dere.

Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier. Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Bruk dukken når du spiller av barnegråten.  

Det finnes mye barnegråt på youtube og lignende som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren gjerne hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg - jobb med å utsette belønningen. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten. Ta gjerne kontakt med en hundetrener for hjelp til å trene opp hunden. 

 

Hjemkomsten:

Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. Ta dere god tid. Husk, barnets hjemkomst skal være positivt for hunden.

 

La gjerne hunden få være med når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor uten at babyen er til stede.

 
Barnets utvikling:

Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å  rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.

Da vår datter, Helena, var fersk i familien var det viktig at hundene ble vant til lydene hun laget, lukten av henne og at de aksepterte at familien hadde fått et nytt midtpunkt og nye rutiner. Ved å få være med på, og får ros og belønning, under mating og stell av barnet lærte hundene at Helena var et positivt tilskudd til familien.

I tillegg var Helena med på trening etc. Hun satt gjerne i babybjørn mens jeg trente hundene og når hundene fikk mat eller tyggebein o.l.  

En morsom lek man kan ha med barn og hund når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer er: Barnet sitter på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden ligger midt i mot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden ble belønnet med godbit og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten imens han ligger. Deretter lærer han dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert. 

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at hun fikk ny verdi for yngste hunden etter hvert som hun ble eldre. Jack, som fra starten av aksepterte henne fullt og helt, men på mange måter også virket likegyldig til henne endret sin interesse for henne da hun ble mer aktiv. Det så ut til at hun, som individ, fikk en større verdi for ham. Da hun ble eldre kunne hun kaste ting som han hentet og hun ville gjerne ”trene” ham og gi godbiter.

Men Jack er også den som til tider kan være mest skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Dette er det viktig at barnet forstår og at vi som voksne passer på at hun ikke går bort til ham når han har lagt seg.

Min da eldste hund, Litten, som var svært avhengig av meg, knyttet seg raskt til henne og fra starten av alltid hilste han på henne med et smellkyss.





I starten ville han gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Han kunne være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne med ren kjærlighet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten har tålmodig latt henne undersøke. Ikke alle hunder takler det, man må ta hensyn til den enkelte hunden og aldri la barnet holde på med dette alene.

Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack går i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit har/hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Helena får heller aldri gå bort til en sovende hund, uansett hvor hunden befinner seg. 

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale osv og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn. 




 

En firbent liten nykommer til en barnefamilie?


 

Valget:

Har man barn og bestemmer seg for å skaffe seg hund er det andre ting å ta hensyn til. Det kan være en fordel at valpene allerede hos oppdretter har blitt vant til barn Sjekk med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse kan det lønne seg å se seg om etter en annen oppdretter. Har dere mulighet til selv å velge ut valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene.

 



 

Barna:

De fleste barn elsker valper og har lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er IKKE kosebamser.

Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer man at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna!

 

Valpen:

Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. I perioder ikke den enkleste vennen for et barn..

La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.

Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større. 

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite. 
 

 

Huskeregler for barn og hund.

 

Barn og hund har ikke samme språk, og missforståelser kan lett oppstå. Når jeg har med hunder på besøk til skoler, barnehager, SFO og annet prøver jeg alltid å lære barna litt om hunders språk og atferd. Blant annet går vi gjennom følgene sett med regler:
 

1.   Gå aldri bort til en hund som står bundet uten eieren.

 

2.   Spør alltid eier om å få hilse på hunden. Sjekk hundens kroppsspråk for å finne ut om den vil hilse på deg.

 

3.   Gå aldri bort til en hund som spiser eller sover. Prøv aldri å ta fra hunden en pinne eller leke som den passer på.

 

4.   Forstyrr ikke en hund som har lagt seg på plassen sin og/eller sover.

 

5.   Stå rolig og vent til hunden viser tegn til å ville hilse.

 

6.   Skal du klappe en hund, stryk hunden under haken, på brystet eller langs siden. Ikke bøy deg over og klapp den på hodet. Hunden kan bli redd deg. Er hunden liten og du føler deg trygg, sett deg ved siden av den heller enn å stå.

 

7.   Se på hunden med ansiktet litt mot siden. Ikke stirr den rett inn i øynene.

 

8.   Gå alltid rolig med hunder. Hvis du løper kan hunden tro at du vil leke og da vil den kunne jage deg.

 

9.   Kommer en fremmed hund mot deg; stå stille og hold armene ned langs siden. Snu deg med siden til hunden uten å se på den. Da hjelper du hunden til å slappe av og den vil sannsynligvis gå vekk fra deg.

 

10. En hund som bjeffer er ikke alltid sint. En hund som logrer er ikke alltid vennlig. Overse hunden helt hvis du er i tvil.

 

11. Hunder er IKKE kosebamser. Alle hunder er ikke gode lekekamerater for barn.

     Barn og hund må bruke tid til å bli kjent og bør aldri etterlates alene.

 



tirsdag 2. desember 2014

Fornøyd etter en vellykket seminarhelg - Understanding, Managing & Modifying Problem Behaviour in Dogs.

Fornøyd, men fryktelig trett etter å ha gjennomført et supert seminar med Chirag Patel!

Det negative med å arrangere seminarer o.l. er at egne hunder blir forsømt i flere dager i strekk. Denne gangen, i 4 dager. Men samtidig så har de god nytte av at jeg får nye impulser, samt blir minnet på hvor viktig det er med positiv forsterkning. Å forsterke det jeg ønsker. Å gjøre hva jeg predikerer til andre (nå må dere ikke tro at jeg brøler, kjefter og slår i min omgang med hundene - det jeg må minnes på er å være mer frempå og forsterke alle de gode tingene hunene mine gjør i det daglige, for på den måten å få hunder som vet hvilken atferd som lønner seg). Det er utrolig nyttig å høre det fortalt av en suveren foredragsholder - gode påminnelser og nye tips.

Så litt selvskryt, det må være lov :-) For, nok en gang har vi fått bekreftet at det vi gjør hos Hund i Fokus er på linje med hvordan de beste i Europa og verden jobber.

Øvelsene Chirag gikk gjennom i helgen er mye det samme vi jobber med på valpekursene og passeringskursene. Selvsagt ulike detaljer, og jeg har plukket opp tips til å forbedre det vi har :-)

Jeg er altfor sliten til å gi et godt referat fra seminaret, men noen stikkord er greit å få med.
Chirag er genuint opptatt av hunden. Når han snakker om hundene han jobber med, så sier han "the dog I work for", ikke "the dog I work With". Og der er det en vesensforskjell!

Han legger vekt på at vi skal respektere hundene. Vi kan ikke forvente at de skal respektere oss om vi ikke respekterer dem først. Hunden har ikke valgt å bo hos oss, den avgjørelsen er det vi som har tatt - og derfor skylder vi dem respekt!

Müsli var demohund første dagen. Hun demonstrerte tydelig hvor viktig det er med miljøtrening. Selv hun som har vært med på "alt mulig" fra hun var liten, syntes tydeligvis at Eiker Scene var litt småskummel. Visst kunne hun spise godbiter, kose med mennesker og være med på det meste av morroa - men å leke med en leke, det var litt vanskelig i den settingen. Ikke helt seg selv nei. De som ikke kjenner henne fikk kanskje inntrykk av at hun normalt er en rolig hund.
Hun var med på å vise hvordan ro belønnes - og hvordan man kan bruke ulike ting som belønning. For henne var det mye bedre å gå til publikum og bli klødd og kost enn å få godbit. Og leke var jo totalt uinteressant. I mer kjente omgivelser er leken noe av det kuleste som finnes!



Mye av treningen gikk ut på å la hunden ha en mulighet til å velge - og hvordan vi kan legge trening opp slik at hunden velger rett!

En annen ting han la vekt på var å la hunden få tid til å ta inn inntrykkene - ikke bare haste av gårde. Ved å gi hunden mer tid mener han f.eks. at båndtreningen vil gå lettere.

Nye tanker ved seperasjonsrelaterte problemer, gode tips for trening av hunder som bjeffer mye.

Alt han formidlet hadde et grundig fundament i læringsteorien som han også gikk gjennom på et lettfattelig vis, og i alle eksempler og demonstrasjoner viste tilbake til. Forhåpentligvis så var det enkelt nok til at også de mer uerfarne seminardeltakerne forstod det.

Chirag la også vekt på hvordan man som hundetrener behandler eierne. De er ikke dumme, de mangler bare kunnskap og de skal behandles bra. Og han gjorde virkelig som han predikerte. Han viste respekt for alle hundene han jobbet med gjennom helgen. Han var hyggelig mot de tobente, høflig og grei- uansett. Og til alle spørsmål sa han "thats a realy good question". Gjennomført høflig og oppriktig vennlig hele helgen :-)

Tips til et par nye, kule kurs hadde han også. Litt å tenke på nå fremover..

Chirag er en opptatt mann, men jeg håper på å få ham tilbake til Norge om ikke altfor mange år. Vi var ca. 40 stk. denne gangen. Det burde vært mange, mange flere - for dette var bra. Jeg tror både "vanlige" hundeeiere, instruktører og veterinærer var godt fornøyde med helgen!


Og til slutt så har jeg noen spørsmål som jeg håper dere kan tenke dere å svare på:

1.    Hvem skal bli den neste innleide foredragsholderen på seminar hos Hund i Fokus?

 

Mail meg forslagene dine, og skriv litt om hvorfor akkurat den/de personen/e.

 

2.    Er det interesse for et 5 dagers kurs for instruktører med Chirag Patel? Tema blir valpekurs. Hvor mye synes du det er verdt å betale for et 5 dagers kurs med Chirag?

 

3.    Er det interesse for et 3 dagers seminar med Chirag Patel? Tilsvarende som dette, men med mer innhold? Det kan også være med andre tema enn hva han snakket om denne helgen.

Da håper jeg mange tar seg tid til å sende et svar.
Her er bilder fra helgen:

Middag på Taj Mahal
Vargh på 5 mnd

Vakre Vargh

Ellie
 

Ellie
 
Figurant, Nanock

Pluto med lysende grønne øyne!


 



 

lørdag 8. november 2014

flyvende hund i utstillingsbånd, sparking av hund i stoffbur og andre aktiviteter på utstilling

Jeg har jobbet på utstilling i dag, noe som er tøft for en sart sjel....

Veldig hyggelig å møte kjente hundevenner og tidligere kunder. Tusen takk for at dere oppfører dere bra mot hundene deres!

Blir sjokkert over at en stor del av utstillerne bruker den tynne utstillingslina, gjerne med strup, også når de ikke er i ringen.
Det hadde vært helt greit dersom hundene var rolige i settingen (og klarte å gå med slakt bånd), men mange hunder er ikke det - de er usikre, stressa og nervøse. Og det betales med kraftige rykk i båndet og kjeft. Gjentatte ganger.

Hva har en tynn lenke å gjøre rundt en så kraftig hals?
Hva har i det hele tatt strupelenker å gjøre rundt en hvilken som helst hals?

Hva er problemet med å bruke normalt halsbånd, gjerne et litt bredt, eller aller best - hvorfor ikke sele? Spesielt de engstelige hunden burde hatt på seg sele.
Grime er også ved riktig bruk et greit alternativ når du skal lede hunden trygt gjennom trengselen av andre hunder og mennesker

I Dyrevelferdsloven § 26 står det:

"Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:
a)er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b)ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c)ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger"

Både a, b, og c brytes åpenlyst på utstillinger i Norge.

Det er allment kjent at rykking og stramming i halsbånd kan gjøre stor skade på nakke og strupe mm., allikevel så kan det se ut til at en stor andel av utstillingsfolket ikke er klar over det? Eller spiller det ingen rolle om dere påfører hundene skade så lenge den røde sløyfa blir med hjem og de rette bokstavkombinasjonene står på kritikkskjema?
Jeg observerte sågar en hund av liten rase som ble nappet opp etter lenka, fløy over de to andre hunden som var med i følget - og landet der eier ville den skulle være. Hadde vedkommende et øyeblikk glemt at hunden faktisk lever? Er det greit å påføre hunden både fysiske og psykiske skader på utstilling?



Jeg snakket til flere av dere - og det kommer jeg til å gjøre igjen.
Jeg klarer ikke la det være!
Jeg observerte også en dame som gjentatte ganger sparket til hunden sin som var i stoffbur. Den peip i buret. Trodde hun hunden peip for å være frekk? Hørte ikke at hun roset da den var stille.
Hadde noe som dette skjedd på en konkurranse i Kreativ Lydighet hadde jeg slått hardt ned på det med en gang. Heldigvis er det ikke noe vi ser der - og det burde man heller ikke se på utstillinger!
En utstilling er ingen naturlig setting for en hund, ikke forvent at hunden skal gå fint i bånd eller være stille og rolig. Det er noe man må trene på! Tar dere ikke hensyn til egen hund så har dere ikke noe på en hundeutstilling å gjøre!

For all del, mange hundeeiere tar hensyn til hunden sin, også på utstilling. Og mange hunder trives på utstilling. Heldigvis. Med flinkere eiere så kan det bli mye bedre for flere hunder.
Det er de flinke hundeeierne som bør være der, altså de som vet å ta hensyn til egen hund og behandle den med respekt :-)
Jeg vil gjerne oppfordre alle som bryr seg om hundenes velferd til å ikke akseptere slik oppførsel når dere ser det - si i fra!

Jeg vil også oppfordre Norsk Kennelklubb til å på utstillinger alltid ha funksjonærer til stede som har som jobb å se til at hundenes velferd blir ivaretatt - og som gir advarsler til, og om det ikke virker, viser ut deltagere som behandler hundene sine dårlig.
Få hundens velferd inn i utstillingsregelverket!


Og så en liten digresjon helt til slutt: Flexibånd på utstilling? Mange brukte det. Hvorfor??

Utstilling bør være positivt for både to- og firbent.