Søk i denne bloggen

onsdag 8. juni 2011

Barn og Hund kurset vel i havn!

Årets første Barn og Hund kurs er avsluttet :-)
(ny mulighet 14. og 15. oktober)

Da det både var langhelg og stor internasjonal hundeutstilling i Drammen samme helg, var oppmøtet litt lite. Det var 5 barn på det minste, 8 på det meste. De på 5,5 og 4 år fant raskt ut at trampoline, husker etc var kulere enn hunder... Selvsagt var de til stede ved servering av pølser, pizza og is ;-)
5 hunder på det minste, 6 på det meste. Jack fikk en runde med Helena og Nanock fikk være demohund med Marita. I lengre pauser hadde instruktør Tua trening med sin border collie og mamma Hege trening med sin schäfer. Kun mine hunder gikk for lut og kaldt vann denne helgen :-(


På Barn og Hund kursene har vi både teori og praksis. Vi har små økter for at barna skal holde ut og ikke bli lei. Viktigere enn trening med hund synes vi det er at barna LÆRER om hund. Og for at læringen ikke skal være kjedelig har vi etter hvert funnet en form som ser ut til å fungere veldig bra.
I teorien går vi gjennom regler på kurset, som f.eks. forbud mot rykking i båndet og fysisk straff av hundene, hvor viktig det er å plukke opp hundebæsj og kaste det riktig sted, ta hensyn til hverandre osv.
Vi går også gjennom Hundespråk, både ved bruk av mimikk og bilder samt med god hjelp fra stoffhunden Ikea.
Vi har både teori og praksis rundt hvordan man skal oppføre seg sammen med hunder. Praksisen består av rollespill der barna får være hunder og føle litt på hvordan det oppleves å være hund i forskjellige situasjoner. I år hadde vi som alltid dyktige tobeinte hunder og andre skuespillere :-)

 
 
 

Selvsagt blir det også en del hundetrening. Vi har to tema hver dag. Lørdag er det hverdagslydighet (kontakttrening, båndtrening, sitt og innkalling) og agility og søndag er det søk (etter barna, etter gjenstander, etter godbiter) både ute på jordet, i skogen og inne på låven/i stallen - og freestyle.
I lunsjen er det pizza en dag og grilling den andre. Vi var utrolig heldige med været, så is måtte vi selvsagt ha.
I pausene var det i år vannkrig og paddejakt...
Helgen ble avsluttet med skattejakt der alle barna måtte utføre oppgaver ut i fra det de hadde lært i helgen, og til slutt sammen med hunden sin søke seg frem til hver sin skatt. Skatten passer for både barn og hund :-)











mandag 9. mai 2011

Jack har ordet!

Mammadyret er treg med blogging, så jeg tar saken i egne poter og endelig får jeg sagt min mening om ting og tang! Her skal jeg liksom trene og jobbe og bli verdens beste - som om jeg ikke allerede er det! Jeg kan alt jeg, det er bare det at verden av og til forstyrrer meg. Andre hunder for eksempel, de må da vite å holde seg langt unna når selveste Jack jobber, eller hva? Og hva med alle de fantastiske menneskene? Elsker dem jeg, og vil gjerne fortelle dem at de er verdens beste - alle som en. Først det, så trene. Det må da være bra, eller?
Men, jeg er blitt ganske så flink. Mammadyret har skjerpet seg, og jeg får trent nær andre hunder minst to ganger i uken. Og det går bra - selv om jeg fortsatt gjerne skulle ha sjekket et par av dem ut, bare litt... Neste gang vi er på Kongsberg Hundeklubb skal vi jobbe i langline sier mammadyret, og det blir jo bra :-) Foreløpig bruker vi vanlig leiebånd, selv om hun jo våger å slippe det inni mellom. Når jeg skal trene sammen med kompisen min, Nancok, trener jeg løs. Vi vil jo gjerne leke og prate litt - men stort sett så holder vi oss i skinnet og løper forbi hverandre i innkalling, sitter og ligger fint ved siden av hverandre, sitter fint når menneskene våre hilser og prater og tøyser (men det er ganske vanskelig...). Hopper over hverandre på kommando kan vi og, og det er dødskult!

Forrige helg hadde vi en merkelig tispe her. Hun så ikke helt ut som andre hunder. Langbeint var hun, høy rygg hadde hun - og den lange snuten!!! Vi skulle liksom få være litt løs sammen da, og jeg stormet bort som jeg alltid gjør. Var visstnok ikke høflig det, så dama ble sur. Så da krangla vi litt - men sluttet når folkene våre sa i fra. Fikk noen skrammer i ansiktet, var en tøff dame!
Etterpå gikk vi tur samme, og det var greit. Kikka litt forsiktig på hverandre, og ble nesten venner. Ble i alle fall enige om at det ikke var noe poeng i å krangle. Menneskene våre, som liksom skal ha litt peiling, de burde jo ha visst at vi skulle ha begynt med tur og ikke løpe løse sammen først... Hrmf, ikke lett å være meg nei!

I påsken dro Litten, Helena, mammadyret og jeg til Tysnes. Det gjør vi hver påsker. Og der møter vi alltid kompisene våre, Bianca og Egon. De er collier og ganske snåle. Bianca er litt sær og prippen godt voksen dame, men vi er ganske gode venner. Egon er på min alder, men en skikkelig pusling. Ikke noe fart i han, men veldig snill og grei. Folkene våre skal alltid ut på turer når de møtes, og vi får nesten alltid løpe løs. Dvs., jeg løper og leker - de andre er altfor treige... I år ble det Bianca og jeg som fikk de kule turene, mens Litten og Egon måtte ha litt lettere turer. Er litt dårlig til beins de to. Men, de fikk med seg Helena, det fikk ikke vi :-(
Anna, Helena og Egon

Litten, mammadyret og Helena

Litten og jeg var også på en topp med bare mammadyret. Ble Littens eneste tur med klatring, da han begynner å bli litt for gammelt for sånt.. Han kom seg opp og vi fikk godbitsøk på toppen :-)

Jack og Litten på Teiglandsnuten
Ja, påsken ble fin den. Jeg badet en del både i sjøen og i et vann. Litt trening ble det også, men altfor lite etter min smak. Tysnes i feriene er full av båtfolk med hunder, så en del sladretrening nede ved havnen ble det jo. I tillegg så skal absolutt mammadyret ha meg til å holde Pepsi max flasken hennes med frambeina. Begynner å bli ganske flink - men tror dere hun har tatt bilde av det? Neida! Skal mase på henne jeg, så kommer det vel bilde eller kanskje film etter hvert.

Snøen forsvant for flere uker siden, og jeg har gått noen spor. Ikke så lange, men kult allikevel. Mammadyret har jo alltid dårlig tid, så for at både Litten og jeg skal få gjort noe tar hun med seg Litten og legger sporet. Han får på sporsele og langline, deretter må han legge seg. Mammadyret går ut foran ham og legger tørrfor i mange av fotsporene sine. Etter noen meter ber hun ham om å følge sporet. Og om han hører henne så gjør han det - og hvis ikke så forstår han det når hun gestikulerer med hendene. Det er jo bare det han vil, så skal ikke så mye til :-) Så går hun videre og legger gjevnlig ut tørrfor i fotsporene. Underveis legger hun også gjenstander som Litten ignorerer til fordel for mat, men som jeg senere plukker når jeg går sporet. Helt i enden legger hun en tyggepinne e.l. til Litten og en kul gjenstand til meg. Så går hun litt videre før hun venter på at Litten skal komme i mål. Han er ikke så rask, men nøyaktig - det er han!

Litt senere på dagen får jeg gå samme sporet. Av og til finner jeg litt mat som Litten har glemt, og gjenstandene finner jeg selvsagt og gir til mammadyret. Hun skryter fælt av meg og sier at jeg er blitt mye roligere i sporet enn hva jeg var før!

Bare et par dager etter at vi var tilbake på Darbu fra påskeferien skjedde det noe snålt. En bil stor bil kom kjørende, og bak i den var det to store dyr!
Granitt kikker ut

Gnist er først ut
Gnist og Granitt heter de, og de skal bo her! I alle dager, hva med meg? Ingen har spurt meg om jeg vil ha dem her? Og hvor mye tid vil mammadyret da få til å leke med meg? Hallo, hva er dette for noe tull?
Ikke kan de noe heller. Ikke sitte og ligge når man ber dem om det - ikke kan de danse, sprette eller rygge når noen spør. Ikke kan de rundere eller gå spor sammen med mammadyret. Hva i alle dager skal hun med dem?
Og de skal bo ute på jordene MINE, der jeg bruker å trene, leke, løpe og kose meg. Visstnok så skal de etter hvert bære med seg menneskene på tur. Er ikke jeg god nok? Jeg kan jo trekke dem med på tur??

Tok ikke mangen dagene heller før menneskene satt litt på dem ute på jordet. Jaha, tenker jeg da - det er langt fra det til at de gidder å bære dere på tur. De går jo ikke på frem en gang!

Chris på Granitt

Helena på Gnist


på Gnist (ja jeg vet, joggesko...)
 Noe annet rart er at de har sånn derre separasjonsangst. De kan visstnok ikke være fra hverandre uten å få panikk. Ikke liker de å vaske seg heller. Mammadyret har nok litt å jobbe med her ja, som om hun ikke hadde nok fra før av!
Og vet dere hva, i går måtte jeg være med inn på jordet til dem.  De var jo på mitt treningsområde, så skulle bare mangle. Men, hvorfor tok hun dem ikke ut først? Først jobbet vi sladretrening. Jeg kikket på dem og så på mammadyret før jeg fikk klikk og godbit. Enkelt, ikke sant?
Deretter jobbet vi litt Heelwork i bånd. Deretter litt agility, fortsatt i bånd. Også enkelt så lenge hestene var langt unna. Men så måtte jeg gå "på plass", og det etter hvert ganske tett forbi Gnist og Granitt.. Skummelt. Ville gjerne bort, men så er de jo litt store også da..
Aller verst var det når Gnist og Granitt liksom skulle snuse på meg. Da ville jeg UT derfra! Og jammen klarte jeg å få med meg mammadyret ut, men vi måtte gå rolig og fint mot porten, og hestene fulgte hos hele veien. Skummelt..
Etterpå var Litten litt inne hos dem. Han er ganske så kul, så han ingorerte dem selvsagt så lenge de holdt seg unna, og kjeftet på dem når de ville snuse på ham. Typisk ham, takler alt når han går med mammadyret - men vil ikke ha noen innblanding fra andre 4-beinte.
Nei, hvordan dette skal gå det aner jeg ikke!

fredag 1. april 2011

Hundesertifikat / Vår første medborgertest!

Mandag 21.3.2011 hadde vi hos Hund i Fokus vår første Medborgertest for hund og fører. Testen skal vise at hunden kan fungere bra i hverdagslige situasjoner, uten å være til sjenanse for sine omgivelser.
Momenter hunden testes i er:

  • Møte en fremmed person som hilser på fører
  • Bli klappet av en fremmed person
  • Håndtering: Bli undersøkt og børstet av fremmed person
  • Følsomhet: Følge fører i slakt bånd
  • Passere en gruppe mennesker
  • Stoppe, sitte og legge seg på kommando, samt bli i posisjon når eier går i fra.
  • Komme på innkalling.
  • Hundemøte: Være rolig i møte med en annen hund på et par meters avstand, samt passere hunden.
  • Hverdagsmiljø: Takle f.eks. en passerende rullestol eller syklist samt takle en plutselig lyd.
  • Takle greit å bli overlatt til en fremmed person mens eier går i fra.
Sertifikatet gjelder for ekvipasjen, altså for fører og hund.
Eier må signere en egenerklæring før de går opp til prøven. Se under.
Samtlige som består testen vil få et sertifikat i posten innen kort tid. Alle som tar testen får med seg en kopi av testprotokollen Alle som har gått kurset som leder frem mot prøven mottar diplom ved fullført kurs. Sertifikatet varer i ett år. For å få livsvarig sertifikat må man regodkjenne 2 ganger. Ved tredje godkjente prøve har man sertifikatet på livstid.
Medborgerkurset og testen er utarbeidet fra Canine Good Citizen i USA. Konseptet tatt inn fra USA til Sverige, og vi er per i dag 2 stk i Norge som er godkjente kursholdere og testledere.
(det er nå 3 stykker i Norge - rettet opp 23.4.2011)
Håpet vårt er at dette sertifikatet etter hvert kan gi eieren en fordel ved kjøp av hundeforsikring, ved søknader om å ha hund i borettslag osv.
På mandag var det 6 ekvipasjer som gikk opp til prøve.
Følgende ekvipasjer besto prøven:
Mona Andersen med retrieverblandingen Tinky
Marita Bjørnstrøm-Waal og alaska malamuten Nanock
De tre som ikke besto var svært nære, og de får en ny mulighet søndag 22. mai. Det vil da også være flere som går opp.
Charlotte med Idefix

Marita med Nanock

Mona med Tinky
Meg med Tinky

 Samtlige hunder får sjekket id-merkingen sin. De signerer også følgende erklæring før de går opp til prøven:




HUNDMEDBORGERTESTEN
Ansvarsfulle hundeeieres erklæring:

Jeg er ansvarlig for min hunds medisinske behov, dette inkluderer:
§    Rutinemessige veterinærkontroller og vaksinering.
§    Bra og passende kost, samt alltid tilgang till friskt vann.
§    Daglig mosjon og regelmessig pleie.
Jeg er ansvarlig for min hunds sikkerhet, dette inkluderer:
·         Jeg kommer til å ha kontroll på hunden, se til at hagen er ordentlig inngjerdet slik at hunden ikke kan komme seg ut.  
·         Ha hunden i bånd om jeg ikke har såpass kontroll på hunden min at jeg på et sikkert vis kan ha den løs.
·         Jeg garanterer at min hund er ordentlig ID merket og forsikret, eller at jeg på annet vis har mulighet til å dekke veterinærkostnadene for min hund.  
Jeg lar ikke min hund krenke andre dyr eller mennesker, dette inkluderer:
·         Jeg kommer ikke til å la min hund springe løs i nabolaget.
·         Jeg kommer ikke til å la min hund forstyrre andre gjennom overdreven bjeffing for eksempel i hagen, på hotellrom osv. Jeg kommer til å plukke opp etter min hund der det kan forstyrre andre, for eksempel i parker, på fortau, i skogstier, campingplasser osv
Jeg er ansvarig for min hunds livskvalitet, dette inkluderer:
·         At jeg forstår at trening i hverdagslydighet er til nytte for alle hunder.
·         At jeg kommer til å gi min hund oppmerksomhet og tid til lek og aktivitet.
·         At jeg forstår at det å ha hund innebærer en forpliktelse både når det gjelder tid, penger, respekt, empati og omsorg.


Denne erklæringen er utarbeidet i to eksemplarer, ett gitt til eieren, det andre sendes til HMT kontoret.


Hundeeiers signatur                                 Dato
___________________           ______________ 

Det jeg synes testen mangler er en skriftelig test som viser at hundeeiers allmennkunnskap om hunder, hundeloven, ansvarlig hundehold osv. er på et greit nivå.
I tillegg burde noen av øvelsene utføres med løs hund. Vi bruker på testen en langline, og for enkelte hunder er ikke det det samme som å være løs og kan kanskje være litt missvisende. Jeg bør vel være forsiktig med å kritisere noe jeg selv er en del av, men for å få endringer er det viktig å innse mangler og forbedringspotensiale. Hvorvidt det er mulig å gå bort fra de amerikanske retningslinjer vet jeg ikke. Det står der: "All tests must be performed on leash"

Vi er i startfasen i Norden, og forhåpentligvis vil testen forbedres med tiden - og ikke minst, bli generelt anerkjent i og gjøre livet enklere for ansvarsfulle hundeeiere!

søndag 20. mars 2011

Utfordringer som instruktør!

Som instruktør møter man stadig utfordringer. Og hvert kurs har sine helt spesielle problemstillinger.

Passeringskurset: Kunnskapsspennet og erfaringsgrunnlaget til deltagerne har en utrolig vidde. Kurset vi f.eks. har gående nå har deltagere som har jobbet som instruktører over flere år, som konkurrerer i flere hundesporter og altså innehar mye forkunnskaper og erfaringer. På samme kurs går det "vanlige" hundeeiere som "kun" har ambisjoner om en enkel og grei familiehund.
Samtlige skal føle at de blir sett og ivaretatt, og at akkurat de får godt utbytte av kurset. Det som lett kan skje er:

1. Vi instruktører fokuserer mest på dem med minst kunnskap, da det er dem som trenger mest hjelp. De erfarne jobber for seg selv og får liten feedback.
eller
2. Vi instruktører setter pris på kunnskapsnivået til de flinkeste, og bruker da et språk og en tilnærming som kan gå over hodet på dem uten hundefaglig bakgrunn.
3. De med minst kunnskap kommer ikke med spørsmålene sine da de er redd de "spør dumt".
4. De erfarne kommer ikke med sine spørsmål da de er redd de kan overkjøre de andre.

Som kursholdere må vi klare å formidle noe til alle deltagerne, uansett nivå. Alle skal få utbytte av kurset, og ingen skal føle at deres spørsmål er for dumme. I tillegg så er det ønskelig at de mer erfarne kan dele av sine kunnskaper og erfaringer, uten at de med mindre erfaring skal føle seg underlegne på noe som helst vis.
Jeg synes det er vanskelig, men liker utfordringen!
Amos som figurant på passerinskurs


Medborgerkurset:
Dette er et ok konsept, fornuftige øvelser de testes i:
  • Møte en fremmed person som hilser på fører
  • Bli klappet av en fremmed person
  • Håndtering. Bli undersøkt og børstet av fremmed person
  • Følsomhet. Følge fører i slakt bånd
  • Passere en gruppe mennesker
  • Stoppe, sitte og legge seg på kommando, samt bli sittende når eier går i fra.
  • Komme på innkalling.
  • Hundemøte. Være rolig i møte med en annen hund på et par meters avstand, samt passere hunden.
  • Hverdagsmiljø. Takle f.eks. en passerende rullestol eller syklist samt takle en plutselig lyd.
  • Takle greit å bli overlatt til en fremmed person mens eier går i fra.
Men - selv synes jeg kurset har en mangel: Det burde vært en teoretisk prøve i tillegg til de praktiske øvelsene. Deltagernes allmennkunnskap om hund burde testes. Hvordan er lovverket, litt om hunders helse, hundens utvikling. Ikke høyt nivå, men noe som viser at den enkelte har gode allmenkunnskaper om hunder og hundehold. Jeg vet ikke hvorvidt man får endre konseptet, da det er kjøpt fra USA, Canine Good Citizen. Vi i Norge er godkjente fra Sverige, så dette må jeg i første omgang ta opp med svenskene.

Valpekurset:
Litt det samme som på Passeringskurset. Kunnskapsnivået blandt deltagerne varierer veldig, og alle skal uansett bli like godt ivaretatt.
Deltegere på valpekurs

Kantarellsøkskurs på vinterstid :-)
Ikke et vanlig problem, men lørdag hadde jeg et introduksjonskurs i kantarellsøk på et industriområde. I utgangspunktet skulle det ikke være noe problem, da kantarellukt er kantarellukt uansett. Det som ble vanskelig var da de skulle utvide søket og hundene skulle søke over litt større områder. Brøytekanter og brøytet asfalt er ikke alltid forbundet med søk. For noen betyr brøytekanter helt klart bare graving, byksing og lek ;-)
Heldigvis normalt sett ikke et problem på kantarellsøkskurs - men nå har vi prøvd det også! Syntes hundene klarte seg forholdsvis bra uansett!

Kantareller vokser i snø, eller?


ligger en kantarell i hullet nedenfor hodet til Betty

Kos i pausen. Prøvde å rotere bildet, fikk det ikke til :-(


Akilles er utolmodig. Klarte ikke rotere dette heller...

Treningen går fremover, sakte men sikkert

En ukes ferie uten hundene etterfulgt av mye jobb har gjort at det har blitt mindre trening enn ønsket. Første uken etter ferien gikk det meste galt i forhold til å få trent sammen med andre hunder. Vi kom oss hverken på freestyletrening eller trening på hundeklubben. Men, vi fikk gått litt på ski - og det er kos ;-)
Uken som har gått kom vi i gang med trening igjen.
Lydighets, freestyle og HTM øvelser jobber jeg med når jeg er alene, uten forstyrrelser fra andre hunder eller mennesker. Da går det meste strålendes, og ingen er bedre enn Jack og meg da ;-)
Når forstyrrelsene er til stede, som tirsdager på Kongsberg Hundeklub, da jobber vi med andre ting. Dvs., mest med Control Unleashed øvelsene. Jack sitter først litt i bilen og belønnes for å sladre. Dvs., se på de andre hundene for så å ta kontakt med meg.
Deretter hopper han ut av bilen, snur og tar kontakt med meg. Gjentatte ganger.
Så jobber vi med teppet hans. Han skal legge seg på teppet, først uten at andre hunder er altfor nært, deretter når hunder og mennesker passerer - samt når kjente kommer bort for å ta en prat. Aller helst skal han være stille på teppet også når noen kommer bort til oss.
Det suverene med denne treningen er at det krever hjelp fra andre - men vi trenger ikke be om hjelp. Samtlige av de andre som er til stede kan benyttes uten å direkte involvere dem.
Jevnlig får Jack pause i bilen.
Etter en stunds trening nær bilen går vi så mot andre hunder, og jobber med at Jack skal reagere på mine stopp og snu seg mot meg, altså reorientere mot meg. Vi går paralellt med andre hunder, står tett på ringen der de trener ringtrening og sladrer - og jeg stopper og prater med eierne av "trygge" hunder. Dvs. hunder jeg vet Jack takler ganske bra. Jack har alltid "tatt av" med stressbjeffing i slike settinger, det gjør han ikke på samme vis lenger.
De som ikke kjenner Jack og meg lurer nok litt på hva jeg egentlig gjør der. Forholdsvis usosial kjerring som ikke trener verken lydighet eller utstilling :-)
På tirsdag gikk mye bra, men da minst tre av tispene som var til stede hadde løpetid var Jack ennå mer forvirret enn normalt. Treningen rundt bilen og teppet var ikke noe problem, men å jobbe ute på plassen var vanskelig. Snuten gikk, både på overvær og spor. Ingen tegn til utagering, men til tide lite kontaktbar...
Jack på skitur

Jack må ligge på teppet mens Litten trener "flau"
Torsdag var vi på freestyletrening. Vi var kun tre stykker som møtte opp - men en bra trening ble det for Jack og meg. Begynte som på tirsdagen, med inn og ut av bilen og teppetrening.
Deretter jobbet vi sladretrening på de andre hundene, samt litt pusteteknikk (avslapningsøvelse for hunden, der den skal puste roligere med lukket munn, sittende med alle fire bena på bakken).
Etter en time tok jeg på langlinen og begynte å trene heelwork og freestyleøvelser som han er god på, altså ikke for vanskelig for ham.
Han klarte å forholde seg til de 3 andre hundene, hisset seg ikke opp når de bråket - og holdt forholdsvis greit forkus på meg og jobben vi skulle gjøre. Flinke Jack! Nå må jeg ikke glemme å fortelle at Anne og Thilo samt Vivi og hennes to også var flinke! Anne og Thilo er absolutt klare for å konkurrere, om bare Anne vil!
I går, lørdag, var Jack med på introduksjonskurs for Dalmatinerklubben i avdeling Vestfold og Telemark. Han demonstrerte litt i starten, men satt så dessverre stort sett bare i bilen. Litt kantarellsøk og litt lydighet etter at vi var ferdig - før vi dro hjem.
I dag var Jack med da jeg dømte i freestyle og heelwork to music. Før og etter konkurransen fikk han komme ut og ikke på hunder :-) Mange fine hunder å sladre på, sågar 3 - 4 å hilse på. For ikke å snakke om en 12 uker gammel Pumi valp å leke med :-) Det var gøy det! Litt heelworktrening ble det også tid til, men ikke mye. Jack syntes det var vanskelig å fokusere i nytt miljø, og med mange hunder og mennsker i nærheten. Jeg var flink, ble ikke irritert og klarte å roe ham  godt ned når jeg så han ble fjern og usikker. Litt stolt over meg selv også som har klart å senke skuldrene og ambisjonene når det gjelder Jack!
Det var mange hester der - dem brydde han seg absolutt ikke om i det hele tatt. Det lover jo bra i og med vi skal få 2 nordlandshester om mindre enn 2 måneder!
Opp til flere ganger de siste ukene har jeg fått kommentarer på at Jack er blitt roligere enn før. Det er godt å høre, da det ikke alltid er så lett å se det selv!
Jack går nå på Tryptofan. Jeg tror det har noe virkning, men sikker er jeg ikke. Ser ingen bivirkninger, så fortsetter en stund til.

Gamle Litten har kommet seg gjennom vinteren. Det har vært kaldt, og han er stiv og støl. Bakparten faller ofte ut, og han sliter med dårlig hørsel og dårlig syn. Men han er glad og han er med på i snitt en tur om dagen. Og han sover. Han sover mye, og han sover tungt.
Det som muligens er det verste for ham med å bli gammel er at det er blitt vanskeligere å være alene. Han viser med hele seg at han ikke vil jeg skal gå, og han er hysterisk lykkelig når jeg er tilbake. Tidligere har han gjerne villet være med - men nå VIL han være med. Og det kan han dessverre ikke alltid. Han vil ikke alltid gå tur, men han VIL alltid være figurant, og han VIL alltid være med på kontoret. Og han VET allitd om jeg skal det ene eller det andre, klarer ikke å lure ham. Og trene elsker han fortsatt, selv om han har sine fysiske begrensninger.

søndag 13. mars 2011

ferietur

Jeg er så heldig at jeg har en vennine med hus i Spania. For tredje gang dro Helena (5) og jeg på besøk i vinterferien. Med et ønske om sol og litt varme. Og ikke minst, muligheten til å slappe av. Ikke jobb for meg og ikke barnehage for Helena :-)

En uke uten hundene mine kan være tøft - men heldigvis har Gro storpuddelen Emmy som bisto med pelsterapi!

Emmy og jeg var hver morgen på joggetur. Da kunne jeg med litt bedre samvittighet spise all verdens usunne greier resten av dagen...


På turene våre møtte vi alltid hunder. Løse eller i bånd. De fleste var vennlige (bortsett fra dem som sto bak portene og murene sine og brølte...)

Denne hunden møtte vi daglig. Stakkars, han kjeftet oss huden full men forsvant med halen mellom bena når vi kom nær ham.

Veldig varmt var det ikke - men litt sol hver dag. Rød nese og soleksem :-) Noe regn fikk vi dessverre også, så diverse inneaktivteter et par dager.
Sjokolademuseum, Innendørs svømmebasseng, Kjøpesenter...

På de litt finere dagene var vi ute hele dagen. Diverse lekeplasser, strender og en dyrehage.
Badetemperatur var det ikke akkurat, men jeg må si Helena er tøff. Hun var omtrent den eneste jeg så bade i sjøen den uken :-)



















Dyrehager synes jeg er triste greier, selv om det også er bra i forhold til at enkete arter er utrdningstruet og ved hjelp av dyreparkene blir bevart. Men, de andre artene burde ikke være der - og artene som trenger hjelp burde hatt mye bedre plass. Denne dyreparken var flink til å marketsføre seg, og før jeg dro dit hadde jeg inntrykk av at det var mer som en safaripark. Men, det var det dessverre ikke. Elefanter, løver, tigre, aper og neshorn mm på forholdsvis små områder. Fugler som ikke får fly fritt. Jeg liker det ikke.


Etter endt ferie var det som alltid godt å komme hjem til hundene (ja, og mann/pappa samt katten Maskot ;-)). De hadde nok hatt det bra uten oss, men var glade for at vi var tilbake. Mye jobb som ventet, så første uken hjemme ble dessverre ikke så effektiv på treningsfronten. Men, vi er i gang igjen og skal blogge videre om det når jeg får tid :-)