Søk i denne bloggen

mandag 25. juni 2018

Atferdshjelp for alle




Jeg har kunder som har god råd - og jeg har kunder som har dårlig råd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjøring og ekstra reisetid ved hjemmebesøk. Timeprisen når man regner med alt er ikke høy, men for den enkelte hundeeier kan det være et stort beløp å betale. Atferdshjelp får man ikke dekket på forsikringen.
Derfor, om du ikke har råd til atferdshjelp kan du nå søke om 20 - 100 prosent avslag i prisen, eller om å få delt opp faktura i opp til 10 deler. Se her: Økonomiske vansker – men trenger atferdshjelp?


Det var på forsommeren i år at jeg begynte å fabulere på hvordan jeg kunne tilby hjelp også til dem som egentlig ikke har råd til det:


Selv om jeg gir mulighet til å dele opp betalingen i flere deler, så opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har råd til konsultasjon, og derfor ikke får den hjelp de trenger. Jeg skulle ønske jeg hadde tid og råd til å jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg kunne fakturerer høyere når jeg har kunder med svært god råd - men det kan jeg heller ikke.
Bilderesultat for question mark Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har økonomi til å betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man må sende en begrunnet søknad for å få dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital på kr. 2000,- på denne kontoen.
Om du ønsker å bidra til at hundeeiere som sliter økonomisk kan få atferdshjelp til sin hund, så kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “Støttekonto Atferdshjelp” så blir det lett å sortere støtten ut fra andre innbetalinger. Når kontoen når kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp på hjemmesiden og Facebook siden. Når Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende beløp på denne kontoen gå til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil også resterende beløp gå dit. Jeg vil selvsagt føre oversikt over penger som går inn på og ut av denne kontoen, slik at det kan være mulig å få innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om å gjøre tilsvarende, slik at vi sammen kan få gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊

mandag 11. juni 2018

Barn og Hund





Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.


Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet løper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.


En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

Forberedelser før barnet kommer hjem
Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir positive følelser.
Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.
Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den første tiden:
Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor også uten at babyen er til stede.



Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.
La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er også en hund som til tider kan være litt skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.
 



Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon!







Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.




















En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:
Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.
Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen, spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt læring fra mor.
Har dere mulighet til selv å velge ut en valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene, og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det endelige valget.



Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.

Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.


Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.
Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme aktiviteter.


Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut på tur – aldri sur: 
Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med J


Trille ball: En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J






Fotograf: Anniken Jensen

torsdag 7. juni 2018

Dommeroppdrag i Frankrike




20. mars i år ble jeg kontaktet av Corrine Médauer fra Club canin Sletio i Seltz, Frankrike.  Corrine har ansvar for klubbens årlige konkurranse i Kreativ Lydighet den 8. mai, og hun prøver som oftest å få inn en utenlandsk dommer.
Jeg kunne sj ikke si Nei – så jeg fikk flyttet en kurskveld og et par privattimer – og aksepterte invitasjonen.

For å få litt mer ut av turen tok jeg en ekstra dag og reiste søndagen slik at jeg kunne være litt turist mandagen. Seltz er like ved grensen til Tyskland, så jeg tok fly til Stuttgart og ble hentet der av Corrine og to venner. Ca en times kjøring fra flyplassen til et lite familiedrevet hotell i Saltz Fra jeg kom til jeg dro hadde Corrine planer. Middag med hennes venner og familie på en hyggelig restuarant søndagskvelden.
Etienne viser frem middagen, Tartes Flambées

Mandagen dro jeg til Strasbourg med Corinne og kompisen Etienne. Det var varmt, og akkurat passe for en tur på elven. Ekte turist med andre ord.





Selve konkurransen den 8. mai begynte kl. 08:00 og siste bedømming gav jeg rundt kl. 17 – 18 tror jeg. I motsetning til i Norge, der vi har 2 – 3 dommere og det er snittet av poengsummene som gjelder, er det kun en dommer som dømmer i Frankrike. Man sitter altså med hele ansvaret! De har 4 klasser istedenfor 3 som i Norge, og de startende starter to ganger, og den beste blir gjeldende. Corinne dømte dagens første klasse, og så tok jeg resten. Dvs. ca. 80 starter totalt! Samt «Fun» klassen som kan sammenlignes med vår åpne klasse – bortsett fra at hver ekvipasje får en muntlig tilbakemelding fra dommeren. De kan på forhånd ha sagt hva de vil ha tilbakemelding på – eller de vil bare ha en generell tilbakemelding på programmet. Akkurat den biten ble litt vanskelig da jeg ikke kan fransk og deltakerne ikke kunne Engelsk. Corinne skulle oversette, men hun var opptatt på flere hold så hun fikk bare med seg et par stykker. Det ble til at jeg skrev det ned slik at de senere kunne få hjelp med oversettelsen.
Bedømmingsskjema er ganske ulikt vårt. Hver kategori er igjen delt opp i to, slik at det blir 3 hovedkategorier men 6 underkategorier der man kan få maks 5 poeng i hver. Totalt maks 30 poeng som hos oss. Hva som ligger i de ulike kategoriene er heller ikke helt som på det norske skjema, så jeg brukte noen arbeidsdager på å lage meg hjelpeskjema som skulle passe til bruk i Frankrike…
Men, det gikk ganske bra tror jeg.. Fryktet krampe i høyrehånda grunnet antallet starter – men merket ikke noe til det.
Tilbakemeldingen etterpå var at jeg var snill, spesielt i HTM. Deltakerne var fornøyde – bortsett fra noen ubehaglige minutt da min nye venn, Etienne, trodde jeg hadde trukket ham 3,5 poeng uten begrunnelse.. Det viste seg at jeg hadde forskjøvet poengskalaen min et hakk nedover – og siste delen av «musikk og fortolkning» havnet på «trekk». Øynene gikk nok litt i kryss utover dagen….



Det var en god opplevelse, en fin erfaring og en bra ting å ha på dommer cv’en.
Det som var slitsomt var språket. Jeg kan ikke fransk, og de færreste der kunne noe særlig engelsk. Så lange middager med mange mennesker var ikke helt greia for meg på denne turen 😉
Sliten i ørene – og i en hjerne som prøvde å forstå. Lurer på hvor mange dager/uker det tar før man begynner å forstå et nytt språk….