Søk i denne bloggen

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår hverandres språk bedre. 


Misforstått sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får aksept for å ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er årsaken til ubehaget.
Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.

Har hunden nok å gjøre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og sterkere.
Når valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjør turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din når den går i bånd så er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke påfører hunden smerte. Eksempler på det er seler der du fester leiebåndet foran på brystkassen, heller enn på ryggen. Lær også god båndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i båndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele på kurs, for å lære hund og eier god båndskikk på en trygg måte.






Gjør det du kan gjøre:

Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belønnes for å sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert få en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for å belønnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen får mulighet til å sjekke omgivelsene, for så å søke tilbake til eier. Da oppnår den kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god». 

I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det. 
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne på en benk i en park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nær» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder, men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere, men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljø å trene i.

Hverdagen


Greit nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.

Skifte retning ved hjelp av håndtarget:


Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.

Ryggsekken:


Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fører.


Turvenn:



For å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




Løse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med løse hunder. Det er mange muligheter å håndtere det på: 




  1. Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
  3. Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.



Veterinærsjekk

Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk årsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinæren. Gjerne en veterinær kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fører til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder så ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til før man blir utagerende.Og husk - står du fast, så be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. Hør hvilke treningsmetoder de bruker og følg kun råd fra klubber/skoler som baserer seg på oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

mandag 25. juni 2018

Atferdshjelp for alle




Jeg har kunder som har god råd - og jeg har kunder som har dårlig råd. Alle betaler det samme for konsultasjoner, privattimer og kurs.

En konsultasjon er ikke bare de 1,5 - 2,5 timene vi har sammen, det er ca. 1 times forarbeid og ofte 2 - 3 timers etterarbeid. I tillegg kommer kjøring og ekstra reisetid ved hjemmebesøk. Timeprisen når man regner med alt er ikke høy, men for den enkelte hundeeier kan det være et stort beløp å betale. Atferdshjelp får man ikke dekket på forsikringen.
Selv om jeg gir mulighet til å dele opp betalingen i flere deler, så opplever jeg dessverre av og til at enkelte ikke har råd til konsultasjon, og derfor ikke får den hjelp de trenger. Jeg skulle ønske jeg hadde tid og råd til å jobbe gratis, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg kunne fakturerer høyere når jeg har kunder med svært god råd - men det kan jeg heller ikke.
Bilderesultat for question mark Etter mye tankevirksomhet har jeg derfor kommet frem til at jeg oppretter en konto som kan dekke deler eller hele kostnaden for kunder som av en eller annen grunn ikke har økonomi til å betale for konsultasjon, privattimer eller passeringskurs (og eventuelle andre problemhundkurs). Man må sende en begrunnet søknad for å få dekket konsultasjonen/kurset. Jeg begynner med en startkapital på kr. 2000,- på denne kontoen.
Om du ønsker å bidra til at hundeeiere som sliter økonomisk kan få atferdshjelp til sin hund, så kan du Vippse til nr. 73144. Merk med “Støttekonto Atferdshjelp” så blir det lett å sortere støtten ut fra andre innbetalinger. Når kontoen når kr. 5000,- vil jeg legge ut informasjon om mulighet for dekke av atferdshjelp på hjemmesiden og Facebook siden. Når Hund i Fokus en gang legges ned vil eventuelt resterende beløp på denne kontoen gå til NOAH eller lignende organisasjon som jobber for hunders (og andre dyrs) rettigheter. Ser jeg at dette av en eller annen grunn ikke fungerer vil også resterende beløp gå dit. Jeg vil selvsagt føre oversikt over penger som går inn på og ut av denne kontoen, slik at det kan være mulig å få innsyn.

..................................................................................................... Til slutt vil jeg rette en oppfordring til mine kolleger om å gjøre tilsvarende, slik at vi sammen kan få gitt hjelp til samtilige som trenger det 😊

mandag 11. juni 2018

Barn og Hund





Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr? Hunden er med på å lære barnet ansvar og empati; og å ha en hund i familien kan fremme interessen for friluftsliv, samt gir ofte barnet en bestevenn og en lekekamerat.


Faremomenter:
Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk, lyder og til tider voldsomme tilnærmelser. Barn har et kroppsspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. Barn har lett for å stirre på hunder, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Det er mye knall og fall på småbarn, noe som kan være både skremmende og smertefullt for en hund. Hundens jaktinstinkt kan trigges av at barnet løper, faller og av lyder barnet lager.

Barn viser ofte hunder kjærlighet på den samme måten som de gjør til andre mennesker. Men å bli holdt rundt og å få klemmer er det mange hunder som ikke liker, og barna trenger derfor å bli veiledet i hvordan de kan vise hunden at de er glade i dem. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men de voksne skal allikevel alltid sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som fremmer et trygt og godt vennskap mellom de to.


En tobeint liten nykommer?

Mange bekymrer seg for hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i hus. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 
Det blir mye jobb med et lite barn, og det kan være vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

Forberedelser før barnet kommer hjem
Husk at dere må forberede hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av dere - gjør det. Gi hunden positive assosiasjoner til barn ved å belønne hunden både for å se og høre småbarn. Småbarn blir noe som gir positive følelser.
Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier.
Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, samt en mobil som spiller av barnegråt, og samtidig prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Det finnes mye barnegråt på YouTube og andre nettsteder som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren opp hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir dermed et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter eller legger seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" eller "ligg" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten.

Hjemkomsten og den første tiden:
Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. La hunden få vise sin glede for at mor endelig er hjemme igjen. Ta dere god tid. Far kan ta inn barnet når hunden har roet seg ned sammen med mor. Mor lukter av barnet og barnet lukter av mor. I tillegg har hunden allerede gode assosiasjoner fra barnets klær, tepper og bleier som far har hatt med hjem. Når barnet kommer hjem vil det derfor allerede være litt kjent for hunden. La gjerne hunden få snuse litt på barnet, og la gjerne hunden få være til stede når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Når huset fylles av nysgjerrige som vil hilse på det nye barnet, minn dem på at de også må ta seg tid til å hilse litt på hunden. Dersom hunden er vant med å få hilse på gjester og være delaktig i det som skjer – men nå plutselig blir utestengt – vil den kunne utvikle problematisk atferd grunnet usikkerhet og frustrasjon i den nye situasjonen.
Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor også uten at babyen er til stede.



Barnets utvikling:
Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.
La barnet med på trening og andre aktiviteter med hunden. Barnet kan sitte i babybjørn o.l. mens mor eller far trener hunden og når hunden får mat og godsaker.

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at min datter fikk ny verdi for Jack etter hvert som hun ble mer aktiv. Når hun ble 1 – 2 år gammel kunne hun kaste ting som han hentet, og i 3 – 4 års alderen ville hun gjerne ”trene” ham og gi godbiter. Noe hun også fikk lov til under strengt oppsyn av meg.
Men Jack er også en hund som til tider kan være litt skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Slik er det for mange hunder, og det er viktig at vi lærer barnet å respektere hunden og at de voksne tar ansvar for at barnet ikke setter hunden i ubehagelige situasjoner.
Den andre hunden jeg hadde i den perioden, Litten, var svært avhengig av meg. Han knyttet seg helt fra starten av også raskt til min datter.
I starten ville Litten gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Da hun ble litt mer bevegelig kunne han være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne i ren hengivenhet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten lot henne undersøke (under strengt oppsyn fra meg). Ikke alle hunder er så trygge overfor barn, og man må ta hensyn til den enkelte hunden. Uansett hvor trygg en hund er skal man aldri la et lite barn være alene sammen med den.
Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack gikk i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra å bli holdt fast, fulgt etter når de fjerner seg samt for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale, bli påkledt klær og så videre - og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn.
 



Hunder er ikke leketøy - bildet viser en livsfarlig situasjon!







Å klemme eller holde fast en hund er ikke lov, uansett hundens størrelse.




















En firbent liten nykommer til en barnefamilie?

Valget:
Har man barn og bestemmer seg for å seg skaffe hund er det litt andre hensyn å ta. Som for eksempel hvilken type hund som passer til ditt barn og din families aktivitetsnivå.
Det er en fordel om valpene allerede hos oppdretter har blitt litt vant med barn, og hør også med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Legg merke til hvordan tispen reagerer på ditt barn når dere er og hilser på valpene. Om dere ikke får møte tispen, spør hvorfor. Er det fordi hun ikke tillater at noen kommer inn til valpene, da ville jeg sett meg om etter en annen oppdretter, da det kan tyde på at tispen har nervøs eller aggressiv atferd. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse er det kanskje ikke et godt valg for en barnefamilie å få valper fra det kullet, da atferd er arvelig og valpene i tillegg kan ha tatt læring fra mor.
Har dere mulighet til selv å velge ut en valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene, og om mulig, besøk valpen flere ganger før dere i samråd med oppdretter tar det endelige valget.



Barna:
De fleste barn elsker valper og har gjerne lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er ikke kosebamser.
Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer dere at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna! Det kan for eksempel være at den holdes fast og ikke kommer seg unna, at den løftes på og lignende.

Ofte vil valpen selv ønske å komme opp i fanget når barnet sitter på gulvet. Det er en fin mulighet for barnet til å få en god kosestund med valpen.
Lær barnet ditt at kos er greit når valpen frivillig kommer for å få kontakt, men at valpen ikke skal holdes fast mot sin vilje. Lær dem at det er feil å klappe valpen over snuten og hodet, men at siden av hodet og kroppen er greit.
Når valpen lekebiter i kroppen og klærne til barnet skal barnet avslutte kontakten og gå fra valpen. En voksen kan da hjelpe til slik at valpen ikke følger etter og fortsetter med en lek som lett kan føre til tårer hos barnet. Sørg for at valpen har lovlige ting å tygge på.


Valpen:
Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. Valpen er i denne perioden ikke den enkleste vennen for et barn.
La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.
Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større.

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite.
Heldigvis er de fleste hunder glade i mennesker. Hunder er utrolig tolerante og vennlige – og når barn og hund får litt tid på seg til å lære hverandre å kjenne så utvikler de ofte tette vennskap som varer ut hundens liv. For barnet blir hunden vennen som alltid lytter og kan holde på alle hemmeligheter. Hunden er nesten alltid klar for å være med på morsomme aktiviteter.


Forslag til aktiviteter med barn og hund:

Ut på tur – aldri sur: 
Familieturene blir alltid hyggeligere når en firbent venn er med J


Trille ball: En morsom lek for dere med små barn når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer, er å ha barnet sittende på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden liggende midt imot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden blir belønnet med godbit, og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten mens hunden ligger og deretter lære hunden å dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert.

Gjemsel: Kan lekes inne og ute. Hunden venter, enten på muntlig signal (bli eller vent) eller med litt hjelp fra en voksen. Barnet gjemmer seg og lager en liten lyd når det er godt gjemt. Det er signalet som sier at hunden kan få lete. Stor glede hos barn og hund når hunden finner barnet. Er hunden av det ivrige slaget kan det være lurt å la barnet ha med en godbit som hunden får lavt nede på gulvet (for å unngå hopping) ved funn. De første gangene kan det være lurt at en voksen er med for å hjelpe til med å dempe hunder om den blir for ivrig og glad J






Fotograf: Anniken Jensen

torsdag 7. juni 2018

Dommeroppdrag i Frankrike




20. mars i år ble jeg kontaktet av Corrine Médauer fra Club canin Sletio i Seltz, Frankrike.  Corrine har ansvar for klubbens årlige konkurranse i Kreativ Lydighet den 8. mai, og hun prøver som oftest å få inn en utenlandsk dommer.
Jeg kunne sj ikke si Nei – så jeg fikk flyttet en kurskveld og et par privattimer – og aksepterte invitasjonen.

For å få litt mer ut av turen tok jeg en ekstra dag og reiste søndagen slik at jeg kunne være litt turist mandagen. Seltz er like ved grensen til Tyskland, så jeg tok fly til Stuttgart og ble hentet der av Corrine og to venner. Ca en times kjøring fra flyplassen til et lite familiedrevet hotell i Saltz Fra jeg kom til jeg dro hadde Corrine planer. Middag med hennes venner og familie på en hyggelig restuarant søndagskvelden.
Etienne viser frem middagen, Tartes Flambées

Mandagen dro jeg til Strasbourg med Corinne og kompisen Etienne. Det var varmt, og akkurat passe for en tur på elven. Ekte turist med andre ord.





Selve konkurransen den 8. mai begynte kl. 08:00 og siste bedømming gav jeg rundt kl. 17 – 18 tror jeg. I motsetning til i Norge, der vi har 2 – 3 dommere og det er snittet av poengsummene som gjelder, er det kun en dommer som dømmer i Frankrike. Man sitter altså med hele ansvaret! De har 4 klasser istedenfor 3 som i Norge, og de startende starter to ganger, og den beste blir gjeldende. Corinne dømte dagens første klasse, og så tok jeg resten. Dvs. ca. 80 starter totalt! Samt «Fun» klassen som kan sammenlignes med vår åpne klasse – bortsett fra at hver ekvipasje får en muntlig tilbakemelding fra dommeren. De kan på forhånd ha sagt hva de vil ha tilbakemelding på – eller de vil bare ha en generell tilbakemelding på programmet. Akkurat den biten ble litt vanskelig da jeg ikke kan fransk og deltakerne ikke kunne Engelsk. Corinne skulle oversette, men hun var opptatt på flere hold så hun fikk bare med seg et par stykker. Det ble til at jeg skrev det ned slik at de senere kunne få hjelp med oversettelsen.
Bedømmingsskjema er ganske ulikt vårt. Hver kategori er igjen delt opp i to, slik at det blir 3 hovedkategorier men 6 underkategorier der man kan få maks 5 poeng i hver. Totalt maks 30 poeng som hos oss. Hva som ligger i de ulike kategoriene er heller ikke helt som på det norske skjema, så jeg brukte noen arbeidsdager på å lage meg hjelpeskjema som skulle passe til bruk i Frankrike…
Men, det gikk ganske bra tror jeg.. Fryktet krampe i høyrehånda grunnet antallet starter – men merket ikke noe til det.
Tilbakemeldingen etterpå var at jeg var snill, spesielt i HTM. Deltakerne var fornøyde – bortsett fra noen ubehaglige minutt da min nye venn, Etienne, trodde jeg hadde trukket ham 3,5 poeng uten begrunnelse.. Det viste seg at jeg hadde forskjøvet poengskalaen min et hakk nedover – og siste delen av «musikk og fortolkning» havnet på «trekk». Øynene gikk nok litt i kryss utover dagen….



Det var en god opplevelse, en fin erfaring og en bra ting å ha på dommer cv’en.
Det som var slitsomt var språket. Jeg kan ikke fransk, og de færreste der kunne noe særlig engelsk. Så lange middager med mange mennesker var ikke helt greia for meg på denne turen 😉
Sliten i ørene – og i en hjerne som prøvde å forstå. Lurer på hvor mange dager/uker det tar før man begynner å forstå et nytt språk….

lørdag 7. april 2018

Alene hjemme problemer?


Separasjonsrelaterte problemer:



Det finnes mange varianter av separasjonsrelaterte atferdsproblemer, men hunder med reell separasjonsangst er unaturlig bundet til et individ og opplever sterk angst når denne personen er borte.
Heldigvis er de fleste tilfellene ikke så alvorlige. Dessverre lever mange hunder med grader av separasjonsrelaterte problemer og separasjonsangst uten å få hjelp, fordi eier ikke oppfatter det som et stort problem. For enkelte eiere blir det først et problem når hunden ødelegger noe, gjør fra seg innendørs, eller naboene klager over støy.

En blogger [i]jeg diskuterte med på en Facebook-side for en tud tilbake påsto at man ikke trenger å trene hunder til å være i bur. Om man en dag i fremtiden skulle få behov for å bruke bur, var det bare å sette hunden i buret, og det burde den takle[ii].

Bilderesultat for crate scared dog

Dessverre, så enkelt er det ikke. De færreste hunder vil synes det er greit å bli satt i bur om de aldri har lært at buret er et trygt og godt sted. Men, mange vil takle det uten å få store problemer i ettertid.
Dessverre gjelder det ikke alle. For hunder med anlegg for separasjonsangst kan en slik episode være det som gjør at de utvikler separasjonsangst.

Så, lær hunden å trives i buret sitt. Du vet aldri når du kan få bruk for det!


Separasjonsrelaterte problemer hos hund er forholdsvis vanlig. Etologen Kerstin Malm sier[iii] at i Sverige har minst 10 – 15 % av hundene ifølge eier den type problemer, og det er ingen grunn til å tro at det ikke er tilsvarende i Norge.

Hva kommer separasjonsrelaterte problemer av?
Hunder er sosiale familiedyr. De vil gjerne være sammen med kompisene sine og familien sin, og hunder som oppdras av mennesker anser menneskene som sine beste venner og sin familie. Som oftest er ikke det noe problem, da vi mennesker også setter pris på våre firbente familiemedlemmer og gjør vårt beste for at de skal ha det bra. Men, noen hunder blir for avhengige av sin tobente familie.
Valper som tas for tidlig fra tispen og sitt trygge miljø kan legge et tidlig grunnlag for separasjonsangst.
Omplasseringshunder har også oftere separasjonsrelaterte problemer enn hunder som bor i et stabilt hjem.  Omplasseringshunden har gjerne problemer med den grunnleggende tryggheten i livet, og det er viktig at man ved overtakelse av en omplasseringshund er oppmerksom på at separasjonsrelaterte problemer kan oppstå. Man må ta den tiden hunden trenger for å bli trygg i sitt nye miljø og i sine nye omgivelser.
Men – separasjonsrelaterte problemer kan utvikles også hos den i utgangspunktet tryggeste hund dersom denne er vant til å være sammen med eieren sin hele tiden. Det er altså viktig at man som hundeeier tar seg tid til å trene hunden i å kunne være alene hjemme. Også når man stort sett alltid er sammen med hunden, da situasjonen en gang i fremtiden kan endres, og hunden må kunne være noen timer alene.


Symptomer på Separasjonsangst:
Å bli adskilt fra en tilknytningsperson kan i enkelte tilfeller gi psykobiologiske effekter som påvirker hunden negativt både emosjonelt og fysiologisk.
Ofte kan vi se det på hunder som hele tide følger med på eieren sin, og som knapt forlater eiers side frivillig. Hunden ber stadig om bekreftelse fra eier, og kan se ut til å ha noe lav selvtillit.
De vanligste symptomene på separasjonsangst er vokalisering, destruktiv oppførsel og å gjøre fra seg inne når de er alene. Disse symptomene alene er allikevel ikke nok til å påstå at hunden har separasjonsangst. Hunder bjeffer, piper og uler av kjedsomhet, for oppmerksomhet, for å varsle, når de er ivrige og glade osv. De er ikke nødvendigvis redde. Hunder tygger på ting fordi det er gøy og fordi de kjeder seg – igjen, ikke nødvendigvis fordi de er redde. Og en hund som ikke er grundig renslighetstrent eller som ikke er tilstrekkelig luftet før man går fra den kan komme til å gjøre fra seg inne. Den trenger absolutt ikke være redd.
Noen hunder trekker seg følelsesmessig tilbake som et resultat av separasjonen[iv]. De blir deprimerte, og depresjonen overskygger normal glede over at eier kommer tilbake. De virker uinteresserte, og enkelte eiere oppfatter det som om hunden er fornærmet eller sint fordi de dro ifra den.

Så hvordan kan man vite om hunden har separasjonsangst?Man må se på hundens kroppsspråk – prøve å forstå hundens følelsesmessige tilstand[v]. Ikke ut i fra de synlige resultatene på omgivelsene (ødelegging, urin, bæsj), men det hundens psykiske tilstand forteller oss.  
Hvordan kan man få til det? Webkamera er en super løsning. Da kan man logge inn og se på hunden i løpet av tiden den er alene – og ut i fra det forholdsvis enkelt konkludere med hva årsaken til symptomene er. Vandrer hunden store deler av tiden, gjesper, piper, slever og ser ubekvem ut, eller har den en avslappet og rolig eller glad og leken kroppsholdning?


Hjemkomst:
Man kan også vurdere hundens atferd etter eiers hjemkomst. En hund med separasjonsangst vil ofte være preget av det i lang tid etter at eier er kommet hjem igjen mens en hund som har kost seg med å for eksempel tygge og leke med ting, eller bjeffet glad på forbipasserende, stort sett viser normal gjensynsglede når eier kommer – og ikke noe mer enn det.
Det som kan lure en litt her, er hvorvidt eier tidligere har straffet hunden ved gjenkomst grunnet ødelegging, urin og/eller bæsj. I slike tilfeller kan hunden vise angst, men angsten er da relatert til eiers gjenkomst og ikke opplevelsen av å være separert fra eier.


Forebygging:

Begynn med treningen få dager etter at du har fått hunden i hus. Gi hunden noe å holde på med, f.eks. en frossen fylt kong e.l., vent ca. 5 – 10 minutter, og gå til et annet rom. Lukk døren bak deg, og gå så rett inn igjen. Dette gjentar du mange ganger – og øker gradvis tiden (sekunder til minutter) du er borte. Kom hele tiden tilbake før hunden er ferdig med kongen. La den beholde den noen minutter til, før du bytter med en deilig godbit. Når du holder på med dette trenger ikke hunden får særlig med mat i skålen sin, den får det meste av det den trenger via kongen.
Når det går fint at du er i et annet rom i huset, gjør det samme med utgangsdøren.
Hunder er forskjellige. Noen vil takle fint å være alene nesten fra starten av, mens andre trenger mer tid. Men som en generell regel så bør ikke valper under 4 mnd. være alene mer enn noen minutter. Den er fortsatt en baby, og er ikke mentalt klar for det selv om den kanskje fint klarer å sove alene om natten.

Alt godt kommer til den som er rolig:
Lær hunden at ved å være rolig får den oppmerksomhet, mat, osv. Stress og mas fører ikke til noe. Hva har dette med saken å gjøre? Jo, en hund som er vant til at bjeffing og piping fører til eiers oppmerksomhet vil også lettere bjeffe og pipe når eier er borte. Er de vant til at det virker så vil atferden eskalere og kan bli et problem for både hund og eier.
En hund som er vant til at ro fører til oppmerksomhet vil ha lettere for å lære at bare man tar det med ro så kommer eier alltid tilbake.

Har man en hund med separasjonsrelaterte problemer er det viktig at det tas på alvor. Ignorerer man problemet er sannsynligheten for at det vil forverres stor.

De enkle tilfellene:
Sseparasjonsrelaterte problemer ofte er verst de første 30 minuttene hunden er alene. Det er derfor lurt å la hunden ha noe å holde på med som vil holde den opptatt minst 30 minutter. Et eksempel på det kan være en kong fylt med godsaker (vom, leverpostei, maten dens iblandet noe ekstra godt osv.) som er dypfrossen («hundeis») når den gis til hunden. De fleste hunder bruker lang tid på å få tømt kongen. I tillegg, spre gjerne mat rundt om i huset slik at hunden kan bruke litt tid på å søke opp et måltid med tørrfor eller sunne godbiter. Klarer man å holde hunden opptatt med noe de første 30 minuttene er det mange hunder som ikke blir urolige i det hele tatt, men bare går og legger seg rolig for å vente på eier.
La hunden ha lovlige ting å tygge på når den er alene. Mange hunder har tyggebehov, egne trygge leker samt gjøre andre fristelser utilgjengelige eller usmakelige kan løse problemet dersom atferden ikke er angstrelatert.

Foreløpige løsninger:
Å desensitisere en hund med separasjonsangst kan ta lang tid. I mellomtiden er det viktig at hunden ikke overlates alene, da det vil gjøre treningen svært vanskelig og kan traumatisere hunden ytterligere.
Det finnes alltid muligheter for å unngå det om man leter.
Forskning viser at selskap av et annet menneske har langt bedre effekt på hunder med separasjonsangst enn det å være sammen med en artsvenn[vi].
·         La en venn, et familiemedlem eller en nabo passe hunden mens du er borte
·         La en pensjonist passe hunden på dagtid. Det er mange enslige pensjonister som vil sette pris på en hunds selskap.
·         Bruk en hundebarnehage som har mennesker sammen med hundene hele tiden.
·         Ta hunden med på jobb. Eventuelt, om hunden føler seg trygg i bilen, ha den i bilen i en ikke for varm eller kald garasje eller skyggefull plass.

Årsak:
Se om du kan finne årsaken til problemet. Er det noe som har oppstått plutselig så kanskje det har med ytre påvirkninger å gjøre. Lyder utenfra? Vibrasjoner i huset? Flyttet til nytt hus osv. Kanskje kan hunden være på et annet sted i huset enn den hittil har vært for å unngå tidligere negative assosiasjoner?


Trening:

Stå opp 30 minutter tidligere enn vanlig. Gå en lang tur før du skal dra. Legg gjerne inn litt aktivisering på turen, som søk, balansetrening osv. En sliten hund har lettere for å slappe av enn en uthvilt hund.
Et viktig spørsmål å stille seg når man planlegger treningen er:
Hva kan hunden klare per i dag?
Svaret på det spørsmålet gir føringer på hvordan man begynner treningen. Ved å forlate hunden i fem minutter eller ved å ta i dørhåndtaket, eller noe helt annet. Treningsplanen vil variere fra hund til hund.
Hvordan kan man finne ut hva hunden klarer i utgangspunktet? Ved hjelp av lett tilgjengelig teknologi:
Det finnes utallige løsninger, som for eksempel rimelige apper man kan laste ned på pc og mobil, og slik kunne observere hunden og finne ut når problemet starter, og også om det er eksterne påvirkninger som utløser det (tørketrommel, telefon som ringer, noen som ringer på døren, lyder fra naboer, anleggsarbeid utenfor, et fly som flyr lavt over huset osv. osv.) Med hjelp av denne teknologien har man også mulighet til å ha full kontroll over treningsforløpet!
Tegn man skal se etter som kan være indikasjoner på at hunden begynner å bli utilpass er for eksempel gjentatt gjesping, mye vandring, gjentatt slikking i munnviken og lett pesing. Følg med på slike tegn, da de kan hjelpe deg til å unngå at hunden overstiger sin fryktgrense og begynner å f.eks. ule, ødelegge og/eller gjøre fra seg inne.


Eksempel på treningsplan:

Avskjed:
Dersom hunden allerede ved avskjed viser atferd som tyder på angst så kan det være lurt å avdramatisere signalene som setter i gang de negative følelsene hos hunden. Først må du identifisere hva det er som får i gang hunden.
Skriv ned den eksakte rutinen du har når du gjør deg klar til å forlate huset. Observer hunden nøye for å finne hva det er i denne rutinen som først får frem en negativ angstrespons i hunden. Ikke en kraftig respons, men den første lille reaksjon. Kanskje litt slikking i munnviken, lett pesing, e.l.
Er det å ta på seg et spesielt par sko? Ta frem nøklene? Ta i utgangsdøren?
1.       Når du har identifisert den første triggeren for hunden skal du nå gjøre avskjedsrutinen frem til og med det punktet, og så gjøre noe helt annet. Som f.eks. begynne å vaske gulvet, sette deg og lese en bok e.l. Når hunden er rolig igjen (uansett hvor lang tid det tar) skal du gjenta akkurat det samme – men med en annen atferd som bryter avskjedsrutinen. Ved å bryte rutinen endrer du hundens assosiasjon med dine avskjedsrutiner.

2.       Når hunden forholder seg rolig på den første triggeren (kan ta 5 – 10 minutter, men også flere dager med gjentagelse) gjør det samme, men avbryt avskjedsrutinen med å f.eks. leke litt drakamp eller slenge ut et godbitsøk. En gledelig overraskelse for hunden. 

3.        Gjenta punkt 1 og 2 med trigger 1 og 2, deretter 1, 2 og 3 osv. til du har kommet gjennom alle de små bitene i avskjedsrutinen din og helt frem til døren uten at hunden reagerer negativt. 

Alene hjemme:
Når du har kommet så langt at du kan ta på dørhåndtaket uten at hunden viser negativ reaksjon er tiden kommet til å gradvis kunne gå i fra hunden.
1.       Repeter hele avskjedsrutinen, men legg til å åpne og lukke døren uten å gå ut – og gjør så noe annet. Ta lange pauser mellom hver gang, slik at hunden er helt avslappet før du begynner på nytt.
2.       Når hunden er avslappet med at du åpner og lukker døren, gå ut og lukk døren bak deg og gå inn igjen med en gang.
Når hunden er avslappet med at du går ut og kommer rett inn igjen, vent noen få sekunder før du kommer inn. Gradvis øk tiden du er ute fra få sekunder og opp mot flere minutter. Ta små skritt fremover, og gå også tilbake i tid. F. eks. 3 sek., 5 sek., 8 sek., 3 sek., 7 sek., 10 sek., 6 sek., 13 sek, 17 sek., osv. Når du er oppi minutter kan du gradvis variere oppover med 1 minutt, 1,5 minutt, 2 minutt, 1 minutt osv. Bruk hele tiden et variabelt intervall slik at hunden ikke kan forutsi hvor lenge du blir borte.
3.       Når hunden ikke reagerer på at du er borte 4 – 5 minutter, gå til bilen. Åpne og lukke bildøren og gå inn igjen. Når det er uproblematisk, start bilen la den gå noen sekunder, slå av motoren og gå inn igjen.  Deretter skal du starte bilen, kjøre ut og inn av innkjørselen, og gå inn igjen. Når du kommer inn igjen, ikke bry deg med hunden før du har gjort ett eller annet i huset og hunden er rolig (ta ut av oppvaskmaskinen, puss tennene osv., hva som helst) – da hilser du men uten å gjøre en big deal ut av det.
4.       Fortsett å øke (men også gå jevnlig tilbake i tid) tiden du er borte, men kun den tiden du ser hunden takler det. Ha en app du kan se hunden via på telefonen. Da ser du hele tiden om treningen går som planlagt (nb, ikke se på telefonen når du kjører – kjør få meter, parker og sjekk hunden til det er på tide å kjøre tilbake).
5.       NB: I denne perioden skal du aldri forlate hunden utenom i treningsøyemed. Skal du på jobb, ta hunden med, få hundepasser, la den være hos venner eller annet. Ikke ødelegg den gode treningen!
Når hunden er alene, la den gjerne ha en «hundeis» (se over). Det bruker hunden lang tid å få i seg. La det være en rutine at hunden får en slik langvarig godbit/måltid daglig. Hunden skal også få det dager da du ikke trener alene hjemme trening, dette fordi den ellers kan bli et signal om at du skal dra i fra ham/henne. Når du er hjemme og ikke trener, la hunden få hundeisen bak en barnegrind eller et kompostgitter slik at den ikke er tett opptil deg når den spiser det, men også kan kose seg med hundeis når du beveger deg rundt om i huset og han/hun ikke kan følge etter deg.  Ofte er de 30 første minuttene de mest kritiske, så ideelt skal det være noe du kan gi ham en stund før du går og som varer minst 30 minutter etter at du har dratt. Dvs. at den mens du trener den første tiden vil vare lenge etter at du er kommet tilbake. Det er bare bra. Din avskjed og din hjemkomst blir da ikke like viktig.
For noen hunder kan et lydopptak av eier som for eksempel leser høyt fra en bok være til god hjelp når han/hun er alene. Klassisk musikk[vii] er også til god hjelp for mange.

Medikamenter:
Hunder med reell separasjonsangst, og ikke «bare» separasjonsrelaterte problemer vil ofte ha nytte av å bruke medikamenter samtidig med treningen. De opplever ofte panikkartet angst, og det er da uhyre vanskelig å sette i gang med effektiv trening uten at man først får dempet panikkangsten. Av den grunn, kontakt både atferdskonsulent og veterinær, slik at hunden får riktig dosering og type medikament i tillegg til riktig trening for akkurat den hunden.
Av og til kan det ligge medisinske årsaker bak angsten, så finner man ingen logisk grunn er en grundig veterinærsjekk alltid lurt.

Samtidig trening:
·         En hund med separasjonsangst trenger å lære å vente rolig i mange situasjoner. Det finnes ulike former for avslapningsprotkoller[viii] for hunder. Ta gjerne kontakt for å få et eksemplar av en jeg ofte bruker.
·         Hunder med angstrelaterte problemer har godt a å gjøre øvelser som hjelper på selvtilliten. Sporsøk og balansetrening er bra øvelser for en engstelig hund. Ta gjerne kontakt for flere tips.


Hva du skal unngå:

·         Ikke straff hunden. Separasjonsangst kommer av angst og usikkerhet. Straff virker ved å fremme angst og kan traumatisere gjenkomsten noe som igjen øker problemet med å være alene.
·         Du skal heller ikke trøste hunden ved hjemkomst. Det har vist seg at det også øker hundens avhengighet av deg[ix].
·         Unngå å sette tidsfrister. Noen ganger går det raskt, andre ganger må man bruke lang tid. Alle tilfellene er ulike.
·         Ikke skaff deg en hund nr. 2. Separasjonsangst kommer av separasjon fra eier og oftest ikke fra å være alene. En annen person vil være til mer hjelp enn et ekstra dyr. Du risikerer også at hund nr. 2 vil påvirkes av hunden du har nå i stedet for motsatt.
·         Ikke sett hunden i bur. En hund med separasjonsangst kan skade seg alvorlig ved å prøve å bryte seg ut av buret.
·         Om du ikke har radio eller tv på til vanlig, ikke sette det på kun når hunden skal være alene. Tv/radio kan bli et signal for hunden. Det samme gjelder klassisk musikk. Spill det også av og til når du er hjemme og ikke trener med hunden. Opptak av din stemme kan du også spille av en gang i blant når du er hjemme.


Motivasjon:

Sett deg gradvise mål som ikke går på tid, men fremskritt. Feir ethvert fremskritt, uansett om det tok to dager, uker eller måneder 😊 For eksempel, ved 5 minuttersmålet – en sjokolade til eier og skive med leverpostei til hunden; Ved 20 minutters målet – en ny leke til hunden og ny treningsbukse til eier osv. Du vet hva som motiverer deg – og hunden blir glad for å ta del i feiringen 😊

Videre lesning:
I’ll be Home Soon: How to Prevent and Treat Separation Anxiety.  av Patricia McConnell, PhD
Don’t Leave Me! Step-by-Step Help for Your Dog’s Separation Anxiety  av Nicole Wilde
Yin, Dr. Sophia, How to Behave so Your Dog Behaves
Profesjonell blogg med fokus på separasjosangst:
https://malenademartini.com/blog/
Handbook of Applied dog behavior and training, Volume one / Volume Two



[iii] 93Kerstin Malm 2005:Rädsla och separationsproblem hos hundar, side
[iv] Steven R. Lindsey, Applied dog deahvior and training, Volume two, side 98
[vi] Pettijohn and colleagues (1977) samt Voith and Borchelt (1996)
[ix]Dr. Sopia Yin: How to Behave so Your Behaves, side 192