Søk i denne bloggen

lørdag 26. mars 2016

Hvorfor Hund i Fokus har et pauseår

Jeg har i lang tid tenkt på om valgene jeg har tatt i livet har vært de rette. Er de for egoistiske? For enkle? For korttenkte? Og ikke minst, for tilfeldige?
For snart to år siden kom det nok en tanke krypende inn under hjernebarken. Kan jeg gjøre mer? Jeg kan ikke redde verden, og jeg har familie på to og fire som jeg ikke vil gi opp for å dra ut i verden og jobbe med alle de spennende tingene som finnes.
Men, kanskje jeg kunne bidra mer her jeg er. De siste årene har Bufetat aktivt søkt etter fosterforeldre, og det var det jeg tenkte mer og mer på. Det finnes mange barn som trenger et nytt hjem, og plutselig var det ikke en helt umulig tanke å få et barn til i huset. Jeg er en som i utgangspunktet egentlig ikke var så opptatt av å få barn i det hele tatt - så jeg hadde også mange motforestillinger. Og det vil ikke kunne bli mer enn ett barn. Plass og kapasitet begrenser det - men å hjelpe et lite menneske er bedre enn ingen, og ringvirkningene kan gå langt ut over det ene barnet. Håper jeg, tror jeg...

Luftet etter hvert tanken for Chris, og han var positiv. Så da startet vi på prosessen med å søke informasjon og gå kurs.


Det er ikke bare, bare å få fosterbarn. Man må ofte "ofre" litt av sitt tidligere liv for å kunne ta seg godt nok av barnet den første tiden.
Hund i Fokus er 15 åri år. På de 15 årene har det heldigvis dukket opp flere hundeskoler som baserer kurs og konsultasjoner på positiv forsterkning, og som tar avstand fra bruk av smertefulle hjelpemidler. Da jeg startet opp var det ikke mange, stort sett bare meg (Hund i Fokus) og Canis.
I dag er det mange utrolig gode kursholdere, så jeg vet at de som VIL jobbe positivt med hundene kan finne noen å gå kurs hos. Dessverre er det ikke like mange som er utdannet innen atferdstrening, men noen er det.

I dag er det 1 uke siden ei 4 år gammel jente flyttet inn. Vi hadde først 2 uker med tilvenning. Kjøring frem og tilbake mellom oss og beredskapshjemmet. Besøk der og her for å bli kjent, samt møter.


Fotograf: Lisa Selin


Jeg har tatt ett års pause fra kursvirksomheten og lønnes i ett år for å være fostermor. Når året er gått regner jeg med at jeg starter litt opp igjen med valpekurs og passeringskurs, samt litt kreativ lydgihet - men at fokus vil være på atferdskonsultasjoner. Atferdskonsultasjoner vil det trolig bli noe muligheter for også fra høsten av, og er det krise vil jeg gjøre det jeg kan for å finne tid også nå fremover. Forutsatt at også hundeeier er fleksibel.

Nå er fokus på å komme inn i en god rytmer her hjemme. En rytme som tar seg av det nye familiemedlemmet, men som samtidig sørger for at Helena på 10 år ikke føler seg tilsidesatt.



Hundene trenger selvsagt også fortsatt sitt. Jack er en gammel gubbe, så han takler at det ikke skjer så mye. Men han er stiv og støl, og uten litt bevegelse og litt øvelser så stivner han mer og har tydelig ubehag. Jeg ser i dag at det har blitt for lite på ham de siste ukene.
Müsli har heller ikke fått det hun er vant med av turer og aktivisering. Det slår seg ut i hyperaktivitet, og en hyperaktiv pyrre er ikke bare morsomt... Men, satser på at det går seg til. Vi må bare finne ut av ting :-) Ute på hundejordet med to andre hunder var Müsli mest interessert i å passe på jenta. Kom de andre hundene nær så presset hun seg mellom. Ikke aggresjon, bare tydelig beskjed. Min jente! Hun fulgte etter jenta og meg hele tiden og lot henne "trene" henne på hjul og hopphinder, vippe og bom (med litt assistanse).
Allerede nå har 4-åringen tatt på seg jobben med å slippe hundene ut og inn av verandaen/hundegården, og hun gjemmer leker inne som de søker opp og avleverer til henne. Hun vil gjerne være med på tur, men gidder ikke gå mange meterne... Hun er blitt mest avhengig av meg, så det er litt vanskelig å komme seg ut på lengre turer - men det går seg nok til. Både med lengden turer hun vil være med på, og med at hun tolerer  mer å være sammen med de andre uten meg.


De første dagene etter at hun flyttet inn var jeg så sliten at jeg knapt husket hva jeg heter. Grytidlig opp om morgenen og full fart hele dagen. Jeg må få luftet hunder og foret samt flyttet på hestene før kl. 06:50, for da drar Chris på jobb.
Etter hvert så har jeg fått energien tilbake, og er ikke fullt like trett lenger. I motsetning til da Helena var på samme alder så har jeg ikke nå en haug med kurs på kveldene og helgene og konsultasjoner på dagen. Jeg har ikke 1000 ting i hodet som også sliter meg ut. Jeg er mer avslappet da jeg vet at det kommer penger på konto uten at jeg fakturerer. Det gjør at jeg kan ta meg tid til å takle alt det nye - og jeg forstår godt at det er ønskelig at man tar seg litt fri fra annen jobb i starten når man blir fosterforeldre. For å ha nok energi og overskudd!!

Min avveksling fremover blir sporadiske hundetreninger. Og så melder jeg meg på konkurranser i Freestyle og Rally når jeg kan, så får vi ta det som en lek - for trene får jeg jo ikke tid til. Kanskje er jeg heller ikke så nervøs når jeg ikke har ambisjoner om resultater :-)

Neste kurset hos Hund i Fokus blir 14 - 16 mai. Da kommer Frida Binette og skal holde kurs i Kreativ Lydighet.
Deretter er det ikke satt opp flere kurs fremover. Men, følg med på hjemmesiden  og på facebooksidene: Hund i Fokus og Atferdskonsulenten, Hund i Fokus. Der vil det fortløpende komme informasjon om eventuelle kurs - samt bli lagt ut hunderelaterte artikler, linker osv.


10 kommentarer:

  1. Svar
    1. Takk.Ja, det er liksom ingen vei tilbake nå! Men når tre jenter kommer løpende for å vise meg stempel i panna - da er vi på rett vei :-) Den tredje jenta var den firbente, Müsli :-)

      Slett
  2. Gratulerer, og lykke til med alt i året som kommer. <3

    SvarSlett
  3. Så flott Nina, lykke til, vi har vært besøkshjem i mange år. Du får så mye igjen for å gi litt ekstra kjærlighet til noen som trenger det. �� opp for dere. Monica

    SvarSlett
  4. Godt valg, Nina! Jeg beundrer deg! Ønsker deg og dine et fantastisk år!

    SvarSlett
  5. Lykke til Nina, en spennende tid du er i nå! ��

    SvarSlett
  6. Dette er vel gjennomtenkt, skjønnar eg. Verdifullt og nyttig å kunne gjera noko anna i ein periode i livet både for deg og dine og ikkje minst for den vesle jenta. Lykke til - dette får du til 👍😘

    SvarSlett
  7. Lykke til og minst mulig stress ønsker jeg dere alle, både 2 beinte og 4 beinte!

    SvarSlett
  8. Fosterdatteren vår har flyttet tilbake til sin biologiske mor. Vi ønsker henne alt godt videre i livet, og håper vi får mulighet til å ha kontakt med henne fremover.

    SvarSlett