fredag 14. januar 2011

14 %

14 % bedring?
Som nevnt i tidligere blogginnlegg fikk Jack diagnosen ADHD av Are Thoresen. Og som tidligere nevnt syntes jeg det kan høres logisk ut, og vil i noen måneder prøve ut behandling med urter etc., gjennomtenkt foring og godbitbruk og akkupunktur samt trening som tar hensyn til diagnosen.

På tirsdag var Jack til behandling for 3. gang.
På Are's spørsmål om hvordan det går ville jeg ikke svare da jeg gjerne ville at han skulle undersøke ham først for å si hva han synes.
14% bedring... Om det kunne stemme? Ja, tja, jo - han har oppført seg eksemplarisk i det siste. Are syntes dog det var altfor lite, han mente det burde være 90% bedring siden sist vi var der. Det hadde vært noe ;-)
Men så har den siste måneden også vært annerledes enn normalt. Mange skiturer og ingen trening med andre hunder til stede eller trening andre steder enn her hjemme uten forstyrrelser.
Jeg har i tillegg gitt ham en ny regel i forhold til sofaen. Ikke lov :-( Årsaken er knurring og utagering mot Litten når Jack og jeg er i sofaen. Det har ikke vært tendenser til det etter sofaforbudet. Både Jack og jeg synes det er trist - men det får så være. Han spør pent, og tusler så slukkøret bort og legger seg i en av hundesengene. Litten trives med situasjonen. Maskot (katt) og han får ha Sofaen for seg selv, dvs. gjerne sammen med Chris og meg.

Vi har altså ikke vært borti vanskelige situasjoner, og det er derfor ikke lett å måle hvorvidt han har hatt noen bedring. Men, riktig eksemplarisk hjemme - det har han vært.

Ved innendørs trening ligger Jack nå på teppet sitt mens jeg trener Litten eller Maskot. Maskot begynte jeg å trene i forbindelse med eksamen i Læringsteori på Ås. Han lærte å gå åttetall rundt to kjegler. Han satte etter hvert så stor pris på treningen at jeg har fortsatt med en liten økt innimellom. Men nå er det mer triks/freestyleøvelser det går i.
Jack's treningsøkt blir på den måten dobbelt så lang da det krever en del selvdisiplin fra hans side å forbli rolig og stille på teppet. Han takler det suverent, og når det bare blir litt mildere ute skal vi ta med oss teppet på trening med Kongsberg Hundeklubb og med Freestylegjengen.

I går kveld ville jeg teste ut gode gamle øvelser. Se om de sitter som de skal. Innendørs vel og merke, da jeg er en frysepinne og helst går hurtig eller går på ski når jeg må ut og ikke skal holde kurs...
Jack kan sitte, stå og ligge mens jeg sirkler rundt ham, går fra ham, slipper godbiter foran ham osv. Men - han kan ikke sitte bamse mens jeg går rundt ham. Hodet følger med, og han mister balansen. Selvsagt ;-) Derfor jobbet vi en del med det. Godbit ble lagt på en stol foran ham for å få fokus i riktig retning, og jeg jobbet meg gradivis mer bak ryggen hans. Noe bedre ble det - men helt i mål kom vi ikke på en treningsøkt.
Ellers så jobber vi med et par Heelwork posisjoner. De to jeg fokuserer på nå er at Jack skal stå med sin høyre side inntil mine føtter med hodet mot min høyre og hans høyre skuder ved mitt høyre kne. Han begynner nå kunne komme inn fra avstand og innta posisjonen på kommando.
Den andre posisjonen er at han skal stå med sin høyre skulder ved mitt hyre kne, rompa fremover :-). Også den begynner å sitte godt fra forskjellige posisjoner og fra avstand. Andre posisjoner han kan forholdsvis bra er mellom bena, plass (på min venstre side) og fot (på min høyre side). Nok i massevis til et klasse en program. Programmet er også forholdsvis klart i teorien og vi er begynt å sette sammen små kombinasjoner.
Den store utfordringen kommer når vi skal trene dette i vanskeligere miljø der det også er andre hunder.
Ute på tur blir det gjerne litt søkstrening. Dvs., Jack (og Litten når han blir med) sitter og venter mens jeg går og gjemmer ballen hans. Deretter går vi litt lydighet eller freestyle før han får søke (Litten går rett i godbitsøk). Dette skjer forholdsvis hurtig slik at jeg holder meg varm ;-) Ellers så triller jeg ballen nedover. Når den stopper opp går vi f.eks fot forbi - gjør diverse vendinger, eventuelt innkalling forbi ballen - og belønner med at han får løpe og hente ballen. Litten går da godbitspor der jeg har gått - ikke så spennende synes Jack. På den måten er begge opptatt og får utbytte av turen, mer enn bare mosjon...


Litten
Litten er i godt humør og vil gjerne trene. Vi trener enkle triks som ikke krever store kroppslige anstrengelser. Kremøvelsen hans som han alltid har tilbydt når det er noe han vil oppnå, Sitte Bamse, den begynner å bli for vanskelig. I går sviktet bakparten da han ville prøve på den :-( Trist å se gode gutten bli gammel og svak. Jeg er spent på hvordan det blir når vi igjen kommer oss ut i skogen til søkstrening.
Hørsenen hans er omtrent helt borte, så nå går det mest i tegn fra min side. Takk for at hunder er så gode på menneskelig kroppsspråk! I steden for værsågod ved foring blir det gjerne peking.
Nå svikter synet hans også - så vi får se hvor lenge det går..
Han vet utmerket godt når jeg vil ha ham med på tur og når jeg skal på kontoret. Skal jeg på kontoret er han klar med en gang og vil være med. Nesten desperat i blikket og kroppsspråket! Har jeg ingen kunder får han være med, og vi koser oss samme. Han i en stol i stua i HiF-huset, men ofte innom selve kontoret for å hilse på. Skal jeg på tur er det grundig overveining om han i det hele tatt vil være med. Han og Jack leker nesten daglig, men ikke mange sekunder før Litten slenger seg ned og blir passiv.
Nok er nok, og det aksepterer Jack. Godt å se :-)

Kursene
Verdens beste gjeng med valpekursdeltagere er tilbake etter en lang juleferie. Vi koser oss ekstra mye på dette kurset, da aller er spesielt positive til treningen og til egne hunder. Kjempegøy!
 
På mandag begynner vi med et nytt kurs. Et kurs som fører opp mot et hundesertifikat. Et såkalt Medborgerkurs. Dette blir spennende og håpet er at konseptet vokser seg større og at NKK etter hvert kommer på banen i ett samarbeid.
Konseptet kommer fra USA der de i mange år har hatt Canine Good Citizen. I sverige har de fått lisens fra USA, og i Norge er vi to som har fått godkjenning fra Sverige. Les mer om det her: Førerkort på hund

mandag 3. januar 2011

Godt Nytt År

Nok en jul er ferdig. Mye mat som har festet seg til feil steder, mye kos og hygge med den 2- og 4-beinte familien.
Litten har vært med på tur nesten hver dag. Han er i godt humør, men alderdommen er tydelig.
Ustø bak, men fortsatt vedlig leken! Hva gjør det vel om man sklir litt når man har det gøy?
Nesten stokk døv, men får med seg det viktigste - som "vær så god" når maten serveres. Hva gjør det vel om den 2-beinte må rope litt eller vise med en håndbevegelse? Og nyttårsraketter? Det gir man blanke i når det ikke høres.
Grå stær og dårlig syn? Vet hvor ting er og har en luktesans som hjelper. Men når juletreet flyttet inn tok det litt tid før han konsekvent klarte å gå utenom. Nei, nei - Ja, ja. Ingenting knust :-)
For kaldt til tur? Man kan jo ha det gøy inne - og godt kledd så kan man til nød gå ut i hagen for å gjøre det man må. Forresten, Litten har verdensrekord i å frivillige holde seg. 20 timer? Tja, ok da så går jeg ut... Ellers så er sofaen deilig, gjerne sammen med katten Maskot :-)




Jack og jeg har gått en del på ski i ferien. Jeg er en forholdsvis elendig skiløper, så vi gjør det på den måten at Jack drar meg oppover bakkene og så delvis står og ploger jeg ned igjen mens Jack løper fri. Vi har en grusvei rett utenfor treningsjordet, så skiene tar jeg på rett utenfor døra. Dessverre er det en altfor godt brøytet grusvei, og litt for hard til å gå på ski spør du meg... Men, når jeg først turde en kveld så var det gjort. Kveldsturen ble skitur hver gang. Dessverre har det kun blitt korte turer, maks 1,5 time. Vanskelig når Litten ikke kan være med samt når Helena ennå ikke er stor nok til den type turer. Håper på å få tid til et par lange skiturer før vinteren er over!

Så mye hundetrening som jeg hadde planlagt har det heller ikke blitt. Har dessverre måttet jobbe litt, familieselskapligheter har tatt tid - og så har jeg nok vært for sløv... Heldigvis har vi K9Challange som gjør at noe trening må det bli.
Siste oppgaven var å lære hundene "flau", altså å legge labben over snuten og holde den der. Litten kom dessverre ikke i mål - tror han finner det vanskelig, er trolig litt stiv. Jack fikk det ganske greit til, og resultatet kan ses her: http://www.youtube.com/watch?v=rXddUSnF7ew

Blir spennende å se hvordan det går, da det var gode bidrag denne gangen. Se her: http://k9challenge.wordpress.com/


Nå er det nytt år og nye muligheter. Forhåpentligvis kommer freestyletreningsgruppen i gang forholdsvis snart. Vi skal trene torsdager på dagtid. Om du vil være med, ta kontakt!
Håper onsdagsgjengen som trener bruks på dagtid også kommer i gang snart. Er spent på om Litten er sprek nok til det - men regner med at bruks vil han gjøre til han kollapser i skogen. Det er det mest fantastiske han vet! Også der har vi plass til en til, så ta kontakt om du vil :-)
Og så har jeg meldt meg inn i Kongsberg Hundeklubb. Håper på å få til å trene der minst 2 tirsdager i måneden. ADHD Jack (og jeg) har behov for å trene Control Unleashed øvelsene nær andre hunder, og forhåpentligvis etter hvert også f.eks. freestyle og lydighet.
Alle tre treningsdagene får vi ikke med oss hver uke - men å ha en trening med andre hunder hver uke som mål bør gå. I tillegg blir det tur 1 - 2 ganger i uka med en god hundekompis.

Hund i Fokus starter opp for fullt i kveld med atferdskonsultasjon i Oslo. Så går det slag i slag med to konsultasjoner i morgen, kurs onsdag, 2 konsultasjoner torsdag, konsultasjon og kurs fredag, kurs i helgen osv. Og innimellom alt skal forberedelser og etterarbeid (f.eks. rapport/treningsprogram etter konsultasjoner) gjøres. Blir en hektisk start på det nye året. 2010 var bra for Hund i Fokus, og forhåpentligvis blir 2011 ennå bedre.

For å få alt til å gå rundt må jeg være flink til å planlegge. Det skal bli tid til egne hunder og selvsagt til Helena (2-beint på 5 år). Vi to skal nå avslutte juleferien med en tur på skøytebanen. Første gang, så det blir spennende!
Til våren/sommeren flytter forhåpentligvis en fjording og en shetlandsponni inn i stallen, Anira og Doffen. Mange forberedelser må gjøres og penger må spares frem til da. Ikke minst må jeg ha lagt opp jobb, trening etc. godt nok til at jeg også får tid til hestene. Jeg fryder meg - endelig skal en gammel hestejente få seg hest :-)

Ønsker Alle Et Riktig Godt Nytt ÅR

søndag 2. januar 2011

Cesar Millan til Norge, hva gjør det for landets hunder og hundeeiere?

Verden går vel fremover, eller?
Cesar Millan kommer til Norge, og mange gleder seg nok til å se ham i Oslo Spektrum. Selv er jeg bekymret for ringvirkningene det kan få i hundenorge. Dette har ingeting med missunnelse å gjøre, jeg unner mannen alt godt - men jeg unner ingen hunder å bli utsatt for enkelte av hans metoder som baserer seg på treningsmetoder jeg og flere med meg trodde vi var ferdige med. Straff, basert på smerte, ubehag og dominans.

Min bakgrunn: For en del år tilbake var jeg en dyktig hundeeier. Jeg jobbet som dyrepleier, hadde gått diverse kurs og seminarer - og trodde jeg kunne mye om hunder, hundetrening og atferd. Jeg hadde overtatt en omplasseringshund som manglet det meste av sosialisering på mennesker og totalt manglet miljøtrening. Intuitivt forsto jeg at Lederskap, Dominans og andre populære begreper ikke hørte hjemme i forholde mitt med ham. Jeg fikk en bok av Anders Hallgren og lærte om shaping. Schamo utviklet seg til å bli en fantastisk hund. Han var en god venn og treningskompis. Vi drev så smått med rundering og spor, agility og litt lydighet. Ting gikk bra, og når jeg ser tilbake så synes jeg fortsatt at jeg gjorde det meste riktig med Schamo.

Deretter kom Litten inn i mitt og Schamos liv. Hva skjedde da? Jo, i en periode glemte jeg det Schamo og Anders Hallgren hadde lært meg og begynte å benytte meg av tøffere treningsmetoder. Flere hundeinstruktører og "erfarne" hundeeiere fortalte at Litten måtte vite hvem som var sjef fra starten av. Jeg ble fortalt hvordan han skulle settes på plass, legges i bakken, sågar sittes på for at han skulle roe seg ned.. Og ja, i dag skammer jeg meg over hvordan jeg grunnet uvitenhet oppførte meg mot en valp og unghund.

Litten var en aktiv valp og unghund.
Det første året vårt sammen var hektisk, og konfliktene var mange. Dog, han var en dyktig hund og på tross av mange konflikter kom vi oss allerede da godt på vei innen redningshundtreningen.
Jeg burde observert Schamo og Litten, ingen konflikter der.. Og det på tross av at Schamo aldri brukte makt mot Litten.
Heldigvis, verden gikk fremover og jeg hadde bekjente som var begynt å snuse på trening ved bruk av positiv forsterkning. Jeg kom meg på kurs (Ulvehiet) og fikk snudd alt det negative til positivt. I dag har jeg en snart 13 år gammel hjertevenn som nok måtte tåle mye uvitenhet sitt første år, men som viste meg at veien jeg startet på med Schamo var den rette også for ham.

Schamo og Litten lærte meg mye - og de fikk meg til å innse at jeg kunne minimalt om hunder, trening og atferd. Jeg begynte å ta utallige kurs og seminarer, både på veien mot godkjent redningshund innand i Norske Redningshunder og i andre fora. Etter hvert fant jeg ut at Hundetrener var det jeg ville være. Solgte leiligheten min i Oslo, sa opp den trygge kontorjobben jeg da hadde på et arkitektkontor, tok med meg hundene og dro til Sverige for å utdanne meg. De neste årene ble jeg instruktør innen flere grener og fra flere steder, jeg lærte mye om atferd og læring, etologi osv. Mine lærere og foredragsholdere har vært mange, bl. a. Bob Bailey, Eva Bodfäldt, Cilla Danielsson, Marie Fogelquist, Ann McBride, Kent Svartberg, Anders Hallgren, Lars Fäldt, Leslie mcDevitt, Kayce Cover osv. Jeg driver i dag Hund i Fokus (siden 2002) og jobber som instrutør og atferdstrener - faglig oppdaterer og videreutdanner jeg meg årlig. Det meste av min hundefaglige utdanning står det om her: CV

Underveis har jeg lært i teori og praksis hvordan læring skjer. Dess mer jeg lærer jo mer overbevist er jeg om at Positiv Forsterkning er veien å gå, dvs. legge til et gode for å få mer av en atferd. Dette virker på alle invidider uansett art, både mennesker, hunder, katter, hester, rotter, høner osv.
Det er ikke da sagt at andre metoder ikke skal brukes, for dessverre er det ofte ikke til å unngå. Men fokus, det skal alltid ligge på trening ved bruk av positiv forsterkning.
Positiv straff, dvs. å legge til et ubehag for å få en atferd til å opphøre, det bør brukes i minst mulig grad da det alltid har med seg bivirkninger vi ikke kan kontrollere. Det kan være redsel, apati, aggresjon, fysiske skader mm.
Positiv forsterkning tar hensyn til individets velferd.
I min lille, naive verden er mitt inntrykk at verden går fremover og at profesjonelle hundetrenere flest jobber ut i fra noenlunde samme etiske syn, at hundens ve og vel skal stå i høysete, også når man jobber med problematferd.

USA er et mangfoldig land, og måten man har hund på varierer sikkert mye.
En ting som allikevel er sikkert er at gjennomsnittshunden i USA får mindre turer enn gjennomsnittshunden i Norge. De selger "doggie diapers" (hundebleier) i butikkene, det er tillatt å bruke pigghalsbånd og elektrisk halsbånd på hunder, det meste av hundetrening foregår innendørs og peanøttsmør er utbredt som godbiter... ;-)
I USA har de Hollywood. De har "the American Dream" som fremelsker alle som klarer å kjempe seg til toppen. Ikke noe galt i det, kanskje bedre enn vår jantelov!!

Cesar Millan var i utgangspunktet en ulovlig immigrant som via diverse veier har kommet set til toppen! Et vennskap med Will Smith gav ham et ekstra spark i riktig retning.

Han har ingen formell utdannelse innen hund. Han har lært fra sin bestefar og er i følge seg selv, selvlært. Allievel kalles han hundepsykolog.

At Cesar Millan er en hyggelig, velmenende mann som er glad i hunder betviler jeg ikke! Han gjør mye bra! Han hjelper omplasseringsorganisasjoner, han hjelper foreldreløse barn mm. Og i den sammenheng som opptar meg mest, hundehold, han oppfordrer hundeeiere til å gå tur med hundene sine.
I Norge går vi tur med hundene. Det er kun et fåtall av hundene som ikke får nok fysisk mosjon. Vi trenger altså ikke en karismatisk TV-personlighet som forteller oss at hundene våre har behov for å være ute på tur hver dag.
Så hva med de andre tingene han snakker om? Eiers energi? Ja, uten tvil - eiers "energi", utstråling, selvsikkerhet heller hva man ønsker å kalle det spiller selvsagt en stor rolle. Det er trolig at hundene oppfatter vår sinnsstemning og påvirkes av det.
Hva med Millans "rehabilitering" av problemhunder? I starten av hvert program står det at man ikke skal bruke metodene uten ved hjelp av en profesjonell. Bare det sier litt om metodene han bruker. I Norge er det ikke mange profesjonelle som støtter opp om metodene da de fleste av oss benytter oss av helt andre innfallsvinkler.
Allikevel er det dessverre mange velmenende hundeeiere som prøver metodene hans. Som en kollega av meg sa det: det gir jo oss flere kunder. Men det er ikke den type kunder jeg ønsker. Kunder som har forverret et allerede skakkjørt forhold til hunden sin ved bruk av struping og spark - fordi de så det på tv. Flere og flere sier de har en dominant hund mens de egentlig har en engstelig og forvirret hund. Hunden prøver å dominere meg, kona mi, barna våre osv. sier de.
Mange går rundt og sier tsj tsj til hunden. Dette tar nok ikke hunden skade av :-) Det er viktig at hunden lærer et forbudsord/lyd, og om det er tsj, u-u, nei eller annet spiller ingen rolle så lenge man lærer det til hunden og bruker det riktig og rettferdig. Det mange ser ut til å tro er at hundene uten videre skal forstå lyden tsj..

Cesar Millan sier at hunden alltid skal gå bak deg. Går den foran deg dominarer den deg. Gjør den det? Den nysgjerrige hunden som bruker snuten, ørene og øynene ute på tur - er den opptatt av å dominere deg eller koser den seg ute sammen med deg. Mine hunder går gjerne foran meg eller ved siden av meg. Når jeg ber dem om det kan de også gå bak meg. Jack trekker meg ofte (med trekksele), Litten går ofte fot da det er hva han foretrekker.
Jack ville trolig bli kaldt en Rødsone hund av Cesar Millan. En Rødsone hund er i følge Millan en farlig hund som er ute etter å drepe. Jack har et høyt stressnivå og er usikker blandt fremmede hunder. Det viser han gjerne ved å utagere. Jeg overtok Jack som en vilter unghund gitt opp av de forrige eierne. De var redd ham. Han er fortsatt, 6 år senere, en vilter hund. Schäfer, labrador, rottweiler og huskey (og muligens diverse annet). Mye har vi fått orden på, men rolig er han ikke - og andre hunder er fortsatt en utfordring. Han har fått diagnosen ADHD hund. Hvorvidt det stemmer vet jeg ikke, men en utfordring er han, og en gullgutt jeg ikke ville vært foruten. Aldri om jeg vil trene ham ved bruk av straff. Han er på mange måter en usikker og noe engstelig hund, og ville sannsynligvis blitt verre ved bruk av straff og dominans i treningen. Han er en dyktig hund. Rundering og spor elsker ham, freestyle og trix-trening er topp og ellers alt annet det går ann å holde på med. Men, han lar seg lett forstyrre. Det står mer om ham andre steder i bloggen.


Esempler på CM tolkninger:

dominant valp Når du ser denne filmen, ser du da en dominant valp eller en normal valp som ønsker kroppskontakt. Løses enkelt ved å gi valpen positiv oppmerksomhet når den er på gulvet og reise seg når den prøver å hoppe opp på fanget.

Hund dominerer katt? Er hunden dominant? Er katten dominant? Eller er det faktisk bare normal katt - hund oppførsel. Løser man dette ved å tvinge dem til å være når hverandre? Litt om Hund - Katt trening finner du her: http://www.hundifokus.no/index.php?pageid=1579

Hund dominerer lys? Hunder, katter og andre individ følger gjerne lys. Det kan brukes når man trener assistenthunder til å hente objekter - det har jeg selv gjort :-) Men hva har det med dominans å gjøre? Det kan trolig ha med at hunden er understimulert eller feilstimulert. Kansje fikk den oppmersomhet de første gangene den fulgte lyset, det ble etter hvert en form for besettelse. Men dominans, nei. Årsaken til atferden vil her avgjøre hvordan man jobber med problemet.

redd for håndtering Vil Cesar Millans metode gjøre hunden tryggere?
redd for kloklipping: Her er en trener som jobber ved bruk av positiv forsterkning. Problemstillingen er i utgangspuntet noenlunde det samme.
Kan man med hånden på hjertet si at Cesar Millans metode er bedre enn Sophia Yins metode? Personlig vil jeg med hånden på hjertet si at Sophia Yins metode vil gi en mer avslappet og trygg hund enn Cesar Millans metode.

dominant, "red-sone" dog. Jeg ser en livredd hund som kjemper for livet. Dette er en hund som har levd forholdsvis isolert i et bur i en garasje - altså uten særlig menneskelig kontakt. Denne hunden har garantert ikke opparbeidet økt tillitt til mennesker etter møtet med CM. Jeg skulle likt å vite hvordan det har gått videre, etter programmet.


Hundeflokken:
Cesar Millan bruker sin egen hundeflokk som en del av "rehabiliteringen" av mange av hundene. Det kan nok ha en hensikt, men skjelden er det i den settingen problemer med andre hunder dukker opp. Enhver hund med litt av vettet i behold unngår å vise aggresjon i møte med 30 - 40 andre hunder. Til og med på de andre hundenes territorie! Det er oftest i møte med en og en hund problemene oppstår.


Cesar Millans eget halsbånd, the Illusion Collar:
Dette halsbåndet er konstruert slik at det struper høyt oppe på halsen, rett bak ørene. Poenget med plasseringen er at det gjør vondt når det strammes. Båndet er tynt slik at det trenger godt inn i huden.
Rundt halsen finnes et stort antall nerver som går ut i fra kraniet. Jo lenger opp, jo lenger ute ligger de. Lenger nede er de besyttet av muskler, men de øverste ligger mer ubeskyttet. Det er disse nervene som får presset av halsbåndet. Ref. http://nocesarmillan.weebly.com/anders-hallgren.html.
Hensikten med halsbåndet er å lære hunden å gå fint i bånd, straffe bort utagering i bånd osv.
Smerte kan virke. Men hva lærer det hunden på sikt? Det lærer hunden at enkelte situasjoner gir smerte. Det gjør ikke hunden trygg i situasjonen, heller tvert i mot. Fører utagering mot andre hunder til at hunden påføres smerte vil IKKE hunden bli tryggere i forhold til andre hunder. Muligheten for at hunden forbinder andre hunder med ubehaget er stor og faren for at hunden når halsbåndet ikke er på vil vise verre aggresjon enn tidligere er stor. Brukes også i Norge :-( http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/t2327-illusion-collar. Effekten du ser på TV kommer kanskje rakst, men den forutsetter at f.eks. dette halsbåndet brukes, og smerten påføres, over lang tid, kanskje resten av hundens liv. Årsaken til aggresjon og utagering er ofte angst. De aller fleste er vel enig i at angst ikke kan straffes bort? Allikevel er det akkurat det som gjøres på TV i beste sendetid. Hunder som CM kaller red-sone dogs er ofte engstelige hunder som ikke blir kurert men som kan håndteres ved hjelp av straff. Dette er hunder som kan hjelpes ved bruk av Positiv Forsterkning. Det vil ikke gi like hurtige resultater som det man ser på CMs tv show, men det tar hensyn til hundens velferd og man trener mot å få tryggere og samarbeidsvillige hunder som på sikt vil fungere bedre enn om man benytter seg av straff.
Illusion Collar

Ved trening ved bruk av positiv forsterkning bruker man motsatt innfallsvinkel. Heller enn å straffe feil atferd ved å legge på et ubehag forsterker man riktig atferd ved å legge på et velbehag. Man jobber hele tiden på den avstanden hunden takler heller enn, som Cesar Millan gjør, å la hunden krysse over terskelen den takler for så å straffe den. På den måten økes hundens mestring sakte men sikkert og man får en tryggere hund.

Se gjerne Cesar Millans filmer med lyden av. Dvs., uten å høre hans snakk om dominans, rød sone hunder og eiers energier - fokuser heller på det du ser. Hundens signaler og kroppspråk. Da vil du sannsynligivs se en del engstelige hunder som gir utallige dempende signaler. Snur seg bort, slikker seg i munnviken, lav kroppsholdning osv.

Et argument jeg ofte hører mot å jobbe med positiv forsterkning er at man ikke vil gå rundt og belønne hunden i all evighet. Skremmende synes jeg, at man har motforestillinger mot å belønne riktig atferd over lengre tid men ikke mot å påføre hunden smerte og ubehag over lang tid.

Vi har i dag andre metoder som ser hunden som et individ. De fleste kjenner til klikkertrening. I tillegg har vi SATS, BAT og sågar kommunikasjon ved hjelp av tegnspråk/k9 signing mm. Alternativene er i dag mange, men felles for de fleste metodene/skolene er at man baserer treningen på positiv forsterkning. Metodene kan brukes på ville dyr, ikke bare domestiserte dyr. Kan man det med treningsmetoder som baserer kommunikasjonen på ubehag? Prøv f.eks. å legge en ulv i bakken og se hvordan det går..

Jeg har fått spørsmål om å ta for meg filmene til Millan og si hvordan jeg ville ha gjort annerledes og hvilke prognoser treningen da ville ha fått. Ut i fra det lille man får av informasjon ut i fra filmen er det omtrent umulig, men om noen gir meg en link til en film de vil jeg skal uttale meg om kan jeg i det minste gjøre et forsøk ut i fra den informasjonen filmen gir. 



Anbefalt lesning