mandag 18. oktober 2010

6 dager med Leslie og William mcDevitt

Tiden går og jeg har så altfor mye jeg skulle ha gjort og mange ting jeg burde ha skrevet om. Her kommer endelig et lite refarat fra fra dagene med Leslie og Bill.


Først, for ennå mer info fra seminaret anbefaler jeg alle å google Leslie mcDevitt og Control Unleashed. Dere finner da opp til flere blogger fra seminaret - skrevet av folk som er bedre på å skrive enn hva jeg er :-)

Renate Nydal var en engel og plukket Leslie og Bill opp på Gardermoen fredag morgen. Hun kjørte dem til Hokksund der Helena og jeg møtte dem for å si hei og se til at de ble vel innkvartert! Hotellet hadde rotet, og sannsynligvis gav de dem feil rom. Det var bare redd opp til en person og jeg fikk et par merkelige telefoner utover kvelden. Først, om vi skulle ha to rom? Navnet mitt sto notert på to rom... Deretter - sent på kvelden - om Leslie mcDevitt og mannen skulle komme den kvelden? "Ja, regner med at de ligger og sover på rommet" var mitt svar...

Fredagen ble så brukt til å klargjøre lokalet mens Leslie og Bill vilte etter resien, og til slutt hadde vi middag hjemme hos oss. Det var to meget hyggelige middagsgjester, og forventnigene til seminaret steg!

Leslie er forfatteren av boken Control Unleashed, en utrolig god bok som jeg anbefaler alle å lese.


Selv har jeg lest den på originalspråket, Engelsk, og syntes den var lettfattelig og fin. På engelsk kan du bestille den ved å følge denne linken. Selv foreterkker jeg ofte å lese bøkene på originalspråket da enkelte ting kan forsvinne eller feiltolkes når bøkene oversettes.

Men - boken finnes nå også på norsk Dere finner den da ved å følge denne linken.




På seminaret var det 9 deltagere med hunder. Samtlige hadde diverse problemer de ønsket å få jobbet med på seminaret. Problemene varierte,  som f.eks. redsel mot hunder, mennesker og/eller nye steder og situasjoner, mange på konsentrasjon og fokus og for høyt aktivistes eller- stressnivå.

I tillegg var det ca. 30 observatører.

Lørdagen begynte med at deltagerne jobbet med masasje. Hundene var ute av buret og fikk øremasasje, kjevemasasje, masasje ved haleroten og strykninger. Masasjen skulle ha en beroligende virkning på hundene. Leslie snakket en del rundt det med berøring, masasje og metoden T-Touch

På de mest stressa hundene la hun inn øvelser som å gå i sirkel - pause og masasje - gå i sirkel igjen. Dette for at hundene skulle få ut energien, men samtidig kunne roe ned. Dette lærer hundene å slappe mer av, man jobber med hunden og ikke i mot den. Man ser hundens behov.

For å få hunden til å puste roligere begynte Leslie å gi godbit når hunden (som i utgangspunktet peste) lukket munnen. Deretter så hun etter når hunden pustet inn og belønnet det. Dette ble lagt inn i en form for intervalltrening, der hunden jobbet med øvelser og så måtte sitte og puste rolig. Man kunne se på enkelte av hundene at de etter hvert bevisst begynte å puste roligere. En hund med mye stress må få bevege på seg - men samtidig jobber man med pust og kropp for å få en mer samlet og rolig hund.

Her er det Fargo som jobber med pusteøvelsen.

Leslie er en meget sypatisk dame, og hadde også med godbiter til eiere og hjelpere. En takk og en sjokolade for vel utført jobb. Takk Leslie, det smakte godt :-)

I løpet av av lørdagen jobbet de fleste hundene med å reorientere seg til eier. Dvs., at man altid skal søke mot eier etter f.eks. å ha kommet ut av buret, inn en dør osv. Dette er øvelser vi legger vekt på på våre valpekurs og ikke minst på passeringskurset. Dessverre er det ikke alle som forstår hvor viktig det er.

En annen øvelse er "look at that" leken, eller sladretrening som jeg kaller det - og som er den viktigste øvelsen på våre passeringskurs.
Hunden lærer å se på ting den finner ubehaglig for så å rapportere til eier. Det blir en lek/et triks: Det skumle eller spennende går fra å være skummelt eller spennende til å bli noe som man kan rapportere til eier om, og etter hvert blir det mindre interessant.

Leslie bruker premacks prinsipp på hunder som f.eks. snuser mye ved trening. Hunden får lov til å snuse etter først å f.eks. ha tatt kontakt. Etter hvert jobber hunden mer og mer for å få belønningen, som er f.eks. å snuse.

En annen øvelse er "give me a break" der eier går i fra hunden for at denne så må oppsøke eier for på ny å kunne jobbe og få belønning. Også veldig effektvt for å øke hundenes arbeidslyst.


 Bill og Leslie sammen med Kita.
Vakre Caesar
Dina lærer å vende seg bort fra den skumle labradoren.
Marianne er forstyrrelse for egen hund, Gorm.
Et reinsdyr går forbi...
 Leslie viser flim

Trude og Ollie trener
















Mandagen var det tid for Privattimer.
Først ute var en tibetanske terrieren som sliter med at han gjerne vil kjefte litt på både passerende hunder og mennsker.
Her ble det lagt inn teknisk trening. Hvordan snu hunden og avverge at han kommer frem til mennesker og hunder? Hunden fikk på en gentle leader samt hadde på sele, og eierne fikk trent på en ny snu-teknikk. Det gikk på at de ved å la hunden gå foran seg kunne snu hunden rundt foten sin ved bruk av sele og grime og uten bruk av krefter. De fikk prøvd seg både mot to-beinte figuranter og mot min hund Litten.

Den neste hunden som hadde privattime var en dyktig golden retriever som er veldig glad i å snuse. Eier brukte "give me a break" øvelsen og premacks prinsipp. Bill og jeg var forstyrrelser. Bill med merkelig oppførsel og jeg med godbiter i hendene.
















Neste privattime var med en stressa og noe utagerende finsk lapphund. Her var det sladretrening eller "look at that" leken som ble kluet. Først jobbet hun med en nøytral gjenstand. Deretter med Bill som figurant. Så med eiers andre hund og til slutt med min hund Litten.



Til slutt var det Jack og jeg som hadde privattime. Jack jobbet med å gå på teppet sitt når han ble for ivrig. Jeg måtte lese kroppsspråket hans grundig. Se på frambena og jobbe med pusten. Jack har en tendens til å leke jakthund. Han løfter en fremfoten, er liksom klar for action hele tiden. Dette har ikke jeg vært flink til å få med meg - så nå blir det lagt inn i treningen. Alle fire bena på bakken, puste rolig - og gå til teppet når stresset øker.
Vi brukte også teppet som sikkert sted når annen hund passerte. Fungerte bra og er noe jeg skal jobbe mer med!
Jack ute på tur. Har funnet en stokk han veldig gjerne ville vi skulle prøve å ta i fra ham, uten hell :-)

Sosialt samvær, Langedrag og Brukstrening
Vi hadde lagt inn to dager etter utført oppdrag. Viktig å få vist gjestene våre litt av landet - og forhåpenligvis noen smakebiter som gir mersmak, slik at de vil komme tilbake!

Lørdagen under seminaret var vi på Taj Mahal i Drammen. En indisk restaurant som serverer utrolig god mat. For vegetarianere (som meg og Bill) er er det ikke mye å velge her i Norge, men Indiske restauranter har alltid godt utvalg. Vi var ca. 20 stk som dro dit og hadde et utmerket måltid og interessante samtaler :-) Vi fikk også med oss litt magedans. Bill mente at dansen og musikken ikke var indisk, men arabisk. Vakkert var det uansett.

Søndag kveld måtte Bill og Leslie klare seg selv (takk til Renate som igjen stilte opp som privatsjåfør!) da jeg hadde store mengder med rydding å gjøre før jeg kolapset i sofaen. Dvs., jeg kolapset et par timer midtveis - og holdt derfor på til laaaangt på kveld.

Etter privattimene mandag gikk vi tur med Jack. Litten ville dessverre ikke være med (gammel, 12.5 år, med diverse alderdomsproblemer).

Tirsdag dro vi til Langedrag. Vi skulle på ridetur, inn til gaupene - og selvsagt - inn til ulvene (det er vel et must for hundetrenere som besøker Langedrag...). Da vi kom ble vi sendt rett til stallen der hestene sto ferdig oppsalet og ventet. Været var aldeles nydelig - og en times ridetur var virkelig balsam for kropp og sjel!

Ridetur

Etter rideturen måtte vi ha litt lunsj. Rømmegrøt og vafler. Skikkelig norsk mat - og jeg tror det falt i smak :-)


Bill i hyggelig samtale med en beboer.

Leslie med dørvaktene

Vi fant tonen
Leslie prater med grisene - fikk nesten i gang en krangel
Etter litt prating med beboerne, suvenirshopping og litt vandring rundt på området skulle vi inn til ulvene.

Vi ventet og ventet, og ingen kom. Det viste seg at vedkommende som skulle ta oss med inn til ulvene og gaupene ikke hadde dukket opp. Sjefen sjøl, Tuva, måtte derfor bli med oss. Hun var forholdsvis stresset, da hun ventet middagsgjester. Vårt besøk passet nok derfor ikke spesielt godt inn. Men, hun tok noen telefoner og gav oss en engasjerende omvisning hos ulver og gauper.
Dessverre hadde ulvene fått litt for mye mat den dagen, og var derfor ikke spesielt interessert i oss. Tuva gjorde en god innsats. Ropte og lokket med deilig kjøtt. Til slutt kom det en ulv. Phuu, hadde vært litt trist om Leslie og Bill ikke hadde fått sett de "ville" ulvene i det hele tatt.
Ulven gikk litt frem og tilbake. Tok maten Tuva kastet, men kom aldri nærmere enn ca. 5 meter.


Vakker var han, og det var uansett en fin opplevelse.

Så sto gaupene for tur. Vedkommende som egentlig skulle være med oss inn var fortsatt ikke kommet. Litt mer telefonering på Tuva - måtte vel sørge for at middagsgjestene fikk stell :-) - og så var vi klare til å gå inn.
Gaupene var også mette, men de syntes allikevel det var interessant å være med oss rundt på området sitt. De gav oss en fin omvisning og sterke energier!




Brukstrening:
Onsdagen skulle Leslie og Bill reise til Oslo før de skulle dra hjem torsdagen. MEN, først ville de få med seg litt hundetrening, og ble derfor med på brukstrening. De satt figuranter for 5 flinke hunder på svært ulikt nivå.

Zakk, nybegynner riesenschnauzer: Rundering
Marte, erfaren border terrier: Rundering
Nero, erfaren labrador: Rundering
Jack, begynner å bli erfaren - men spinnvill - eventurblanding: Rundering
Litten, god, gammel og den mest erfarne: Teigsøk



Fikk ikke hørt så mye om hva de syntes om treningen da det var mange andre samtaleemner under kakelunsjen vi alle hadde før vi tok farvell. En av de andre kjørte dem så til Oslo (Takk Astri).

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Mange inntrykk å ta inn, mange nye og gode tips å ta med seg!
Leslie er en dame som kan gi inntrykk av å være litt stille og forsiktig, hun snakker kanskje ikke høyest i en forsamling (mitt inntrykk). MEN, hun sier det som det er og hun gjør det hun vil! Hun har humor og selviron.! Jeg fikk enorm respekt for henne som menneske og som hundetrener de dagene hun var her. Hennes evne til å se hva hundene trengte og til å endre taktikk når nødvendig var stor. Hun er en suveren hundetrener/person og jeg gleder meg til neste gang hun kommer!
Bill er en morsom fyr med mye humor. Han er en super figurant, vet akkurat hva som trengs og når. Følte meg nesten litt ubrukelig på seminaret da han så Leslies behov underveis og hele tiden gjorde det som måtte gjøres. De var et meget samkjørt og effektivt par! Vi damene var veldig imponert over hvor dyktig Leslie hadde vært til å trene ham, men det spørs om det muligens også var mye genetisk :-)

onsdag 6. oktober 2010

Hundesertifikat

I helgen var jeg i Tomelilla i Sverige. Der ble jeg sertifisert prøveleder og kursholder i Hundmedborgartestet.

Vi var to deltagere fra Norge, foruten meg var også Tess Erngren i Good Dog til stede.

Vi kommer begge til å starte opp med kurs og tester med det aller første. Håpet er at dette skal bli stort i Skandinavia - og at testen vil vise at man er en ansvarsfull hundeeier.

Dette er i utgangspunktet et amerikansk konsept, Canine Good Citizen - og nå også i Norden og Norge :-)

Jeg vil komme med mer informasjon om dette både i blogg og hjemmeside innen kort tid :-)

Men - først må seminaret med Leslie mcDevitt gjennomføres :-)