Søk i denne bloggen

fredag 4. desember 2009

Kjære Litten

Mennesket, hundens beste venn. Eller? Litten og jeg hadde en prat i går kveld. Vi ble enig om at han skal få litt kvalitetstid hver dag. Bare han, uten Jack. Han skal få bruke det fantastisk gode hodet sitt. Praten vår avsluttet med at han viste meg at han raskt kunne fortelle forskjellen mellom clementin, eple, druer, kulepenn osv. Han kommer litt i bakgrunnen for tiden, har gjort det i et par år nå. Det er ikke bra. Jack tar så mye plass, Litten ligger i sofaen. Jack er en bråkebøtte (og en gullgutt), Litten er stort sett snill og grei. Jack er fortsatt ung - Litten er en eldre herremann. Han synes det er tungt å komme seg ut på tur nå om vinteren (men kommer han først i gang er det full fart med løping og bjeffing), men vil gjerne være sammen med meg. Han er med ned på jobben så ofte som han får.
Han vil gjerne være i fred, men om han får masasje og tannpuss så er det også helt topp. Eller å bli børstet leeenge.
Rundering, teigsøk eller feltsøk sier han fortsatt ja takk til - men nå om dagen er det litt for kaldt. Uansett, han synes det er altfor sjelden at jeg tar meg tid til å trene bruks med ham.


Litten og jeg hadde en turbulent start for over 11 år siden. Litten var en aktiv fyr - og jeg trodde jeg hadde peiling på hund og hundetrening. Dessverre så var det mange tøffe tak det første året. Jeg tok råd fra folk som hadde metoder jeg nå tar avstand fra. Det føltes ikke bra.
Gamlegutten, Schamo, behandlet jeg med respekt og som en god venn. Det forsto jeg intuitivt da han var et nervøst, underernært og vansjøttet vrak da han kom inn i livet mitt. Det jeg ikke hadde forstått var at alle hunder burde behandles med samme individuelle forståelse og respekt.

Men jeg lærte, takket være gode venner og instruktører (Ulvehiet), og Litten og jeg fikk etter hvert et utrolig godt forhold.

Da min største læremester, Schamo, ble borte tok det ikke mer enn to mnd. før Jack kom som en virvelvind inn i livet vårt.


Maskot, Schamo og Litten

Chris og Helena kom også for å bli, og i en periode også Atina (Pyreneer/BS blanding).


Atina

Littens tid som redningshund ble altfor kort, hans aktive liv med trening flere ganger i uken ble borte - og han ble tidlig pensjonert. Figuranthund på passeringskurs samt noe brukstrening en gang i blant har vært livet hans de siste 5 årene.

Litten og Jack er ikke pærlevenner. De kan leke i lag, men som oftest legger Litten seg på rygg for å dempe villbassen. De kjemper om min gunst, og i og med Jack er som han er, vinner han oftest.
I de sene timer i går kveld ble vi altså enige om å prøve å bedre livskvaliteten hans med mer hodearbeid og mer tid sammen. Masasje og kos må han få daglig, det er godt for oss begge. For kropp og sjel.

Litten har bruk for sin beste venn, og jeg skal ta oppgaven alvorlig resten av hans liv! Det fortjener han - han er jo en av mine aller beste venner og jeg er hans beste venn!

7 kommentarer:

  1. Et flott innlegg, Nina:) Kos dere masse sammen:)
    Litteen var jo såå fin med hatten:)) Vi sees til våren.Jeg og nero kommer nok på kurs hos dere da. Hilsen fra Grete og Nero:)

    SvarSlett
  2. Gode gode Litten :-)
    Det var eit fint og rørende innlegg..
    Håper vi får oss nokre fine turer i jula :-)
    Klem fra Anna og hundene

    SvarSlett
  3. Dere er jo utrolig flinke :)
    Høres ut som Litten er en fantastisk kar og er heldig som har deg :))
    Ikke alltid lett med første hund som krever litt.....I know.. :S

    SvarSlett
  4. Fantastisk fint! Sliter med samme sak nå, ikke lett med to hunder som bør ha individuell oppmerksomhet. Jeg fikk vanvittig mye igjen for å trene med Gaya de siste årene av hennes liv, selv om hun var gammel og mange sikkert bare vil pensjonert en hund som var som hun var da. Hunder vil brukes til det de får til fysisk og psykisk livet ut er min oppfatning. Det er bare litt ulikt hva de kan og ikke kan mot slutten - men det er jo bare å ta hensyn! :o) Stå på Litten og Nina!

    SvarSlett
  5. Fineste Litten! Han fortjener litt alenetid med mamman sin. Og fineste mamman fortjener litt alenetid med gromgutten. :)
    Apropo runderingstrening så har vi ikke hatt noe veldig fast opplegg rundt det. Vi har vært en liten, men fin, gjeng som har trent sammen i sommer og høst. Med uregelmessig mellomrom. Nå begynner forholdene å bli litt vanskeligere, men vi tar gjerne noen runder om tjangsen byr seg. :)

    SvarSlett
  6. Fine fine Litten altså! Og for en skjønn blogg!! Det er godt å lese at Litten er i farta ennå, på tross av at han jo er blitt en voksen mann!

    SvarSlett
  7. Takk til alle som har lagt inn kommentarer. I går fikk Litten godbitspor. Mest for å unngå at han sprang opp i skogen for å spise restene jegerene legger fra seg i skogen her... :-/ Det har han gjort før, og det kom ut igjen i store mengder. Derfor, godbitspor i snøen forbi det området. Jeg foran - Litten venter litt før han får begynne å gå, og så følger han sakte etter. Ingen sak for ett matvrak og en suveren sporhund.. Jack lekte med ball foran med meg. I tillegg kom Cille og maserte i går, så det ble en bra dag. I dag er han med på kontoret. Har fått en lang runde med børsten (elsker det), pusset tenner (også kult) og ørerens (ikke så kult..). Så får vi se om det blir tid til litt mental trening etter turen i kveld. Litten er kul, sånn er det bare!!

    SvarSlett